Kan vi konkurere med Kina?

En gjennomsnittelig kinesisk fabrikk arbeider tjener i dag omtrent en tredjedel til halvparten av hva en industri arbeider tjente i Vesten under den industrielle revolusjon. Han/hun jobber 12, 15 eller 18 timer hver dag, vanligvis 6 dager i uka. Dette kombinert med at fabrikker knapt har noen sikkerhets, utslippskrav eller velferd og hele forpliktelser ovenfor sine arbeidere.

Ikke rart kinesiske priser er uslåelige. Vi trøster oss med at vi kan forbli konkuranse dyktig ved å tilby høyere kvalitet, gjennom bruk av mer avansert teknologi og maskiner. Men også dette ser ikke ut til å være noen barriere for Kina. De trenger ikke utvikle noe teknologi selv. De bare kjøper det fiks ferdig fra Vesten. Vi tror kanskje at det bare et jobber som blir "eksportert" til Kina. Sanheten er at hele vår industrielle infrastruktur blir eksportert.

Et eksempel. Et stålverk i Kina hadde ikke avansert nok teknologi til å lage stål av den kvalitet som kreves for bilmotorer. Hva gjør Kina? Når et slikt stålverk går konkurs i Tyskland fordi de ikke klarer å konkurere mot Kineserne på pris, så kjøper Kineserne hele stålverket. Plukker det fra hverandre. Sender det i deler halve verden rundt til Kina og bygger det opp igjen i Kina. Vips, problem solved.

Dette er hentet fra boken "China Shakes the World" skrevet av James Kynge. Det er ikke det eneste eksempelet. I omtrent hver eneste tenkelige bransje i vesten blir bedrifter utkonkurert på pris av Kinesiske konkurenter. Når de går konkurs så kjøper kineserne maskinene, fabrikkene og teknologien deres. De blir enda mer avanserte og utkonkurere neste bedrift høyere opp på listen.

Er det da mulig å konkurere mot kineserne? Arbeidskostnadene er jo helt umulig å slå. De er bare en liten brøkdel av hva de er i Norge. Teknologi beskytter oss ikke særlig. Den blir enten kjøpt eller stjålet av Kineserne.

Det er da kanskje verdt å spørre seg om denne ideen at høyteknologi er løsninger på alle problemer for Norge. Politikere snakker stadig om at vi må ikke være så råvare basert fordi pengene ligger i videreforedling. Sprøyt. De landene som sliter nå er land som Tyskland og Italia med mye industri og videreforedling. De kan ikke konkurere med Kineserne fordi de kan gjøre omtrent all produksjon billigere enn dem.

Men Norge dermimot er jo i en drømme situasjon. Vår "videre foredlings industri" blir ikke drept av kinesisk konkuranse fordi vi har ikke noen. I stede tjener vi på å få mye billigere varer fra Kina. Og når Kinesisk produksjon øker så øker prisene og etterspørselen etter råvarer. Akkurat det lille Norge selger. Uansett hvor avansert teknologi Kineserne kjøper så kan de ikke få tak i teknologi som lager olje eller fisk av ingenting. Uansett hvor lav lønn en kinesisk olje arbeider har så kan han ikke ukonkurere en norsk fordi han har ingen olje å pumpe opp.

Advertisements

Fortjener ledere så høye lønninger?

Tja fortjener noen millioner for å sparke en lærball fram og tilbake på en gressplen? Ja, fotball spillere jeg snakker om dere 😉 I så fall fortjener en leder for en bedrift som har ansvar for tusenvis av ansatte mer lønn.

Men hva betyr egentlig fortjene? Jeg har egentlig vært ganske snill i hele år. Men jeg har ikke fått noe annet enn studielån av staten. Fortjener jeg det?

Nei, fortjener er vel et noe meningsløst utrykk når det kommer til lønn. Men det betyr ikke at lederlønninger kan vokse til himmelen. Representerer nåværende lederlønniner virkelig markedspris på ledere eller er det bare utslag av at gutteklubben grei i styrene liker å gi hverandre masse julepresanger?

Det er opplagt noe galt med systemet når man får etterbetaling etter å ha sluttet av eget ønske. Hele poenget med falskjerm var jo at en leder skulle ha noe sikkerhet hvis han/hun plutselig ble sparket. Når man får falksjermen uansett om man velger å slutte selv eller å bli sparket så er jo konseptet blitt en stor vits.

Ved lov å sette noen slags grense for lederlønninger slik sosialister sikkert ville vært veldig glad for er jeg i mot. Men det må være mulig å diskutere lovendringer som hindrer at styrene ender opp som gutteklubben grei.  Det bør kreves mer åpenhet rundt bestemming av lederlønning i bedriften og sterkere adskillelse mellom dem som får lønn og de som fastsetter lønn.

Det er min mening at noe av grunnen til at det går ganske bra i Norge er at vi i motsetning til mange andre land har klart å ha nogelunde moderate lønnoppgjør. Det blir vanskeligere og vanskeligere å overbevise den jevne lønsmottaker om moderate lønsoppgjør hvis ledere bevilger seg selv en lønnsfest hvert eneste år.

Gjørme og kloakk er vel nesten det samme… eller?

Lanja sier: "Småbarn døde i kloakken" i Gaza med fotoen.  Hmm.  Småbarn, det er ikke vanskelig, jeg kjenner jo familier med småbarn i Norge.   Døde er også ikke vanskelig, likesom "doden" på nederlandsk.  Kloakken?  Jeg måtte se på fotoen til å få en ide om hva det kunne vaere.
 
Med hjelp av bilden (og uten å ha lest artikelen) konkluderte jeg at en kloakk er en "mudslide" på engelsk.   Hva en overrasking!  Jeg visste ikke at det var mudslides i Gaza.  Hvor får de så mye vann?  Og har de også jordbevinger [earthquakes]?  Jeg har aldri hørt ingenting om det! 
 
Senere da jeg var hjemme har jeg lest i den kanadiske avisen at "sewage reservoir floods in Gaza."
 
Hmmf.  Det er farlighetene i å lese nyheter uten en ordbok. 

Lanja

Okay, så her er hva min kjære har å si om seg selv. Jeg har ikke redigert noe som helst av hva hun skriver. Så kan man se selv hvor vanskelig norsk kan være. Forøvrig kan "lært av meg" anses som en sterk overdrivelse.  Mitt bidrag i dette er ca. noen timer hver uke i 5 uker. Resten har hun gjort selv. Og "Erik" referer altså til meg. Nei, jeg heter faktisk ikke Adam Smith 😉

Hei!

Jeg heter Lanja og jeg er kjæresten til Erik. Erik har fortalt at jeg
kunne skrive her som "gjeste-blogger." Mine artikeler skal handle om
vanskelighetene og morsomhetene med å lære norsk.

Jeg er 24 år ung, vokste opp i Kanada og USA, og jobber nå i Toronto.
Siden Jul 2002 er jeg fasinert av Vikinger og Island og Norge da jeg
leste Völsungasaga (på engelsk!) og viste at jeg ville studere
middeladrene og norron.  Fem år senere har jeg en mastergrad i
middelalder historie men jeg kan enda ikke norron eller islensk.

Erik er min første og enige norsklærer.  Vi har møtes på universitetet
i Nederland.  Jeg tenkte at det var godt å endelig ha et skandinavisk
språk i språkrepertoiren min.  For 10 år siden hadde jeg lært litt
svensk men det var nå total glemt!  Nå Erik var da, så hvorfor ikke
beginne igjen med norsk?

Det var September 2005.  I starten ville jeg bare kunne lese  bøker av
Terje Spurkland, Arne Nedkvitne, og Sverre Bagge som har ikke vært
oversatt til engelsk.  Nå jeg vil flytte til Norge for å være med Erik
så er det blitt viktig å beherske språket…eventuelt.  Jeg snakker
engelsk, fransk, tysk, og nederlansk, men norsk er det vanskeligste
språket som jeg har lært noen gang.  Håper at dere vil like mine
eventyr i deres språk!

En av våre nye landsmenn

Turbo kapitalisten (dvs meg) har så klart et liv bortsett fra å skrive om kapitalismens fortreffelighet. Han har også en kjæreste. Som forøvrig aldri vil høre et ord om Adam Smith igjen i hele sitt liv. Merkelig… Lurer på hvorfor.

Så hva har dette med nye landmenn å gjøre? Hun er ikke norsk. Fortsatt bor ingen av oss i Norge. Men forhåpentligvis så kommer vi begge til å bo i Norge om ikke så alt for lang tid.

Hun skal få være gjestebloggeren min og skrive om hvordan det oppleves å bo i Norge, norsk kultur og språk. For tiden holder hun på å lære norsk. Hun har ikke gått på noe skole, men lært av meg. Noe som norsk læreren min antakelig vil anse som en kriminell handling. Etter at han var ferdig med å rette norsk stilene mine, så hadde de visse likhetstrekk med blodbad.

Likhet mellom slavedrift og sosialisme

Det underlige er at til tross for at sosialister vil ha oss til å tro at kapitalisme ikke er så mye mer enn en form for mild slavedrift så er det faktisk direkte motsatt.

Sosialisme er faktisk en mild form for slavedrift hvis man analyserer hvordan et sosialistisk system fungerer. Med sosialisme mener jeg da den type system som fantes i Sovjetunionen og de tidligere østblokk landene (dvs det vi i dagligtale ofte omtaler som kommunisme).

Som nevnt tidligere, så blir en slave tvunget til å jobbe så mye han/hun kan (evne?) og får så lite som trengs for å leve (behov?). Høres kjent ut? Hva med Marx sitt: "Jobbe etter evne of få etter behov"?

Av akkurat samme grunn som slavedrift aldri fungerte så fungerte aldri sosialisme. En slave vil naturlig nok jobbe så lite som mulig. Akkurat som en arbeider i de gamle østblokk landene. En slave kunne jo aldri miste jobben. Akkurat som en arbeider i østblokk landene aldri kunne bli arbeidsløs. Men en slavedriver klarer jo likevel å få slavene sine til å gjøre noe, ved pisking og tvang. Og det var jo det samme som skjedde i Østblokken. Russland hadde kraftig økonomisk vekst og framgang under stalin rett og slett gjennom Stalins enorme brutalitet og tvang. Når det sosialistiske styre ble noe mer humant så klappet jo alt sammen.

I 89 så skjedde vel omtrent det samme som hadde skjedd hvis en slavedriver hadde sluttet å bruke vold og tvang mot slavene sine. De hadde sluttet å jobbe og farmen hadde gått i stå.

Slavehandel og utnyttelse av den tredje verden

På ungdomskolen lærte om hvordan i-landene utnytter u-landene. De sender billige råvarer til oss også sender vi dyre industri varer tilbake til dem. Slavehandel og kolonialisme kunne også sees på som et profit jag fra vesten. Et ønske om å gribbe mer ressurser og skaffe seg statig større markeder. Igjen så er det vel naturlig å tro at slavehandel og kapitalisme passer som en hånd i en handske.

Men nå var altså Adam Smith, kapitalismen far og greier, fryktelig i mot slave handel så noe må være galt her. Den viktigste argumentasjonen for Smith mot slavehandel var av økonomisk art, ikke mennesklig. Smith argumenterte rett og slett at slave drift er fryktelig uøkonomisk.

Dette høres strent tatt merkelig ut. Slave drift må jo være kjempe økonomisk. Man trenger jo ikke betale slavene noe som helst lønn. Det er vel ikke mulig å skape noe mer profit! Men slik er det altså ikke. Økonomi og da spesielt kapitalism er sentrert rundt insentament. Folk produserer og jobber fordi det er i deres beste interessse. Firmaer lager gode produkter fordi at de tjener mer på det. Ikke fordi det har lyst til å lage gode produkter.

Jo smartere en fri bonde driver gården sin og jo hardere han arbeider jo mer tjener han, fordi han vil få større avlinger. En slave derimot tjener ingen ting på å være smart eller å jobbe hardt. Han får akkurat like lite mat fra eieren sin uansett hva han gjør. Det er i slavens egen interesse å spise og konsumere så mye mat og andre bekvemligheter som eieren har, og å jobbe så lite som mulig. Den eneste grunnen til at an slave gjør noe som helst er pga han blir tvunget til det.

Adam Smith undersøkte faktisk denne teorien. Og praksis stemte med teori. I det gamle romeriket så falt jorbruks produksjonen drastisk i hvert eneste område hvor slave drift ble inført. Lignende efaringer ble gjort i den nye verden med svarte slaver. Innen flere typer jorbruksproduksjon var det rett og slett ikke mulig å konkurere med frie bønder. F.eks. var det ikke mulig å produsere mat til samme lave pris på en slave gård som en drever at frie bønder. Dermed ble slavedriften igjen bare innen de typer jorbruk der profitten var såpass høy at det var mulig å drive med den enorme ineffektiviteten som slavedrift medførte.

Når dette likevel skjedde både i rommeriket og den nye verden så skyldes det rett og slett grådighet. Eierne av de store farmene hadde ingen forståelse for markedsøkonomi. De trodde de ville tjene på å ikke måtte betale noenting for arbeidskraften sin. Utnyttelsen av den tredje verden skyltes dermed ikke kapitalismen men rett og slett god gammeldags grådighet.

Hadde Adam Smith sine prinsipper blitt fulgt i stede så hadde man frigitt slavene og betalt dem lønn i stede. Man hadde heller ikke satt restriksjoner på hva man kunne og ikke kunne produsere av varer og tjenester i koloniene.