Markeds

I Dagsavisen i dag skriver forfatter Sidsel Mørck om dagens klimaproblemer, fattigdom og bærekraftig utvikling under tittelsen "HVor mye frihet?". Det er den samme gamle leksa fra venstre siden om alle feilene ved dagens samfunn. Igjen er det markedøknomien gitt skylden for alt som er galt her i Verden.

Mørck skriver:

Markedsøkonomien har i dag tilnærmet globalet hegemoni. Den betraktes gjene som effektiv og selvregulerende. Adam Smiths’ "Usynelige hånd" er ikke i stand til å takle de største problemene" Konstant fattigdom i store deler av verden og økende miljøproblemer.

Men problemet er ikke markedsøkonomien i de fattige land. Problemet er fravær av markedsøkonomi. De fattigste landene er de landene som typisk har de minst frie økonomiene. Land som intil nylig drev et nærmest sosialistisk eller kommunistiske styre. De landene som har vært frie markedsøkonomier i lang tid derimot er rike land i dag. For Mørck og andre på venstre siden synes det mer som å være ønske tenkning at kapitalisme ikke virker. De bare vil ikke at de skal virke fordi ideen strider mot deres idelogiske oppfatning. Mot deres dogmer.

Sidsel Mørck fornekter rett og slett realitetne i verden. Hundrevis av millioner av mennesker har i dag blitt løfter ut av fattigdom i Kina og Inda pga overgang til markedsøkonomi! Ikke på tross av.

Kapitalismen har dessuten vist seg glimrende til å takle verdens miljøproblemer. De mest kapitalistiske landene er de som i dag er både rikest og mest miljøvennelige. Store miljøproblemer har blitt løst. Selv om CO2 utlipp er et uløst problem så betyr det ikke at alt annet er også blitt verre. Tvert i mot. For nesten alle andre utslipp har det vært veldig store reduksjoner.

Mørck skriver videre:

Det må være mulig å skape en alternativ økonomi som tar utgangspunk i naturens tåleevne! Vi trenger et internasjonalt forskerforum av "grønne økonomier" som kan utvikle den tredje økonomi, som baserer seg på det vi vet i dag om naturens tåleevne.

Dette minner og grunnleggende manglende forståelse for økonomi. Det finnes ingen tredje vei. Enten fastsettes prisene hovedsakelig av markedet ellers så fastsettes de hovedsakelig av staten og enten eies og drives bedrifter hovedsakelig av staten ellers så eies de og drives hovedsakelig av private. Alt annet er kun nyanser og blandinger av disse ytterpunkter. Det er ingen radikal anderledes tredje vei. Både kommando økonomier og kaptitalsitiske systemer kan justeres til å ta større hensyn til miljøet.

Mørck som mange andre ser ut til å leve i den misfortåelse av et det kapitalisme er en ren form. Mens det derimot er en uendelig mange variasjoner av systemet.

Advertisements

Genmodifiserte planter og miljøorganisasjonenes skremselspropoganda

Genmodifiserte planter for jordbruket (GMO) er en av de mest lovende inovasjoner i vår tid for å bekjempe fattigdom, feilærnering og sykdom i den tredje verden samt forbedring av vårt miljø.

Og dette er kanskje også et av eksemplene hvor miljøorganisajonene (ikke alle men mange) viser sitt sanne ansikt. De er ikke for å løse verdens miljøproblemer. De er for at vi skal tilbake til en før-industriell tid. Før den moderne verden, vitenskapen og industrien ødela deres hellige mystiske natur. For hvis de virkelig var for et bedre miljø så hadde de tatt imot GMO med åpne armer.

I boken "The March of Unreason", gir Dick Tavern oss noen eksempler på hvorfor GMO er en teknologi vi bør omfavne:

Bedring av miljøet
Med GMO kan man få høyere avkastning som betyr man trenger å bruke mindre arealer til dyrkning. Mer areal kan brukes til trær osv. Med GMO trenger man ikke bruke sprøytemidler. Sprøytemidler forurenser utrolig mye, og dreper my annet dyre- og planteliv. Man vil ofte ikke trenge å pløye jorda. Pløying av jorda er veldig ødeleggende for biodiversitet. Det dreper andre planter som vokser i jorda og insekt liv. Pløying er også en av de viktigste bidragsyterne til jorderosjon. Uten pløying kan vi stoppe en stor del jorderosjonen som foregår i dag.

Bedre forhold for de fattige
Fordi GMO ikke krever spøyting og ofte ikke krever pløying så kan teknologien lett benytes av fattige som ikke har råd til traktorer og dyre sprøytemidler. Når fattige har råd til sprøyte midler så har de ofte ikke råd til ordentlig beskyttelse. F.eks. blir tusenvis av bønder forgiftet av sprøytemidler mens de sprøyter hvert år i Kina. Etter inføring av GMO så har helsen til bøndene forbedret seg dramatisk. Økonomien har også forbedret seg siden de ikke trenger å bruke penger på sprøyte midler og får større avkastning.

GMO kan brukes til å modifisere planter til å gi ekstra næringsinhold som fattige som lever på en ensidig diet trenger. Dette kan redusere forekomster av underernæring.

Flere områder i Afrika blir ofte plaget av tørke. De har ikke råd til irregasjon eller annen kunstig vanning og store avlinger blir ofte tapt og det fører til omfattende hungersnød. Med GMO har man klart å lage planter som kan overleve disse tørke periodene. De kan også dyrkes i tørre områder man ikke kunne dyrke noe tidligere. GMO kan mao potensielt averge store hungersnøder.

Hvordan kan noen være i mot GMO?
Til tross for alle disse enorme fordelene så er det enorm ofte irrajonell motstand mot GMO. Det hjelper ikke at Miljøorganisasjonene sprer dessinformasjon og spiller på folks frykt for det ukjente. Vi har blitt imprentet med at bare naturlige ting er trygge og sunne og at unaturlige ting er farlig. Har bivirkninger, er kreframkallende osv. Men sukker, tobakk, opium er også helt naturlig men de er ikke ufarlige eller sunne for det. GMO blir framstilt som en slags mutanter. Som noe anderledes. Som om vi tukler med naturen.

Men GMO er slettes ikke noe nytt. GMO er bare en mye mer presis måte å gjøre hva vi har drevet med i hundrevis av år allerede. Gjennom avl kombinerer vi gjener mellom to forskjellige planter. Hundrevis ag gener kan overføres. Vi har ikke kontrol med hvilken gener. Det blir prøving og feiling. Med GMO derimot kan vi overføre et og et bestemt gen. Vi har mao full kontroll over hva vi gjør.

Hvis man synes avl fortsatt er mer naturlig enn GMO, hva med dette: Planter i dag blir og har blitt i mange år frambringt gjennom mutasjoner. Frø blir bestrålt til de muterer. Man får en masse tilfeldige mutasjoner. Så leter man etter de plantene der mutasjonene ga forbedrede egenskaper.

Hvordan kan noen hevde at dette er mer naturlig og tryggere enn GMO? Man har jo null kontroll over hvilken gener som blir endret. Hundrevis av gener blir endret for å endre et par gener som vi er interesert i.

Disse plantene blir i motsetning til GMO sjelden eller aldri kontrolert for helsemessige effekter. Spørsmålet er ikke om det er trygt å spise GMO mat. Spørsmålet er vel heller om det er trygt å spise ikke-GMO mat! GMO vekster blir nøye testet før de slippes for markedet. Man tester dem nøye for å se om de kan gi helsemessige skader. Det samme har blitt gjort med de færreste ikke-GMO planter. Vår kjente og kjære potet ville ikke en gang ha passert kravene for GMO, bla fordi den produserer giftstoffer når den blir utsatt for solys og blir grønn.

GMO mat er nå blitt spist av millioner av mennesker i mange år uten at noen helsemessige skader har blitt påvist. Ingen eksperimenter har enda påvist helsemessige farer ved GMO (Nå helt i det siste er det vistnok en sak om GMO mais som Greenpeace hauser opp, men vi får se hva resultatet blir der.)

Spredning
GMO blir som sagt framstilt som noe unaturlig. Som noen mutanter. I skremselspropogandaen er man redd for at disse mutatene skal spre seg. At de skal slippe ut i det ville og "smitte" andre planter. Dette er grovt overdrevet. For de første er det ikke noe spesielt unaturlig med GMO. Det er ikke noe anderledes enn planter fra avl eller bestråling, eller som har blitt importert fra andre land. Gjennom historien av masser av planter og dyr blitt inført i nye land hvor de før var ukjente. Til tross for det utrolig store antallet planter som har blitt inført så har dette ført til neglisjerbare problemer. F.eks. har poteten spredd seg vilt rundt i Norge og "smittet" andre vekster når den ble inført for noen hundre år siden?

Domestiserte planter sprer seg ikke i det ville. De er ikke hardføre nok til å klare seg uten tilsyn fra en bonde slik ugress er. GMO planter er ikke noe anderledes i slikt henseende. De blir ikke til ugress bare fordi man endrer et par gen. Tester har blitt utført der man har "sluppet løs" GMO planter i det ville. Ingen klarte seg. De dødde ut alle sammen.

Hvorfor er Miljøorganisasjonene i mot?
Jeg tror så klart ikke folk i miljøorganisasjonene er onde eller har onde hensikter. De er derimot sterke idealister og jobber hard for å skape en bedre verden. Men idealisme er ingen erstatning for inteligens og kunnskap. Mange melder seg på, uten særlig mer avansert oppfatning av virkeligheten enn at naturlige ting er sunt og unaturlige ting er usunt. Som må være en av dagens mest harlivede myter. Sukker, tobakk og opium er alle naturlige produkter. Ingen vil vil vel kalle dem sunne? Vann fra brenning av hydrogen er antakelig den mest unaturlige formen for vann. Men den er også det reneste vann man kan frambringe.

De har blitt så desilusjonerte av at vitenskapen ikke altid kan gi alle svarene. Så i stede for å forholde seg til en komplisert verden så bestemmer de seg dogmatisk for at moderjord vet best. Vitenskapen og industrien er naturens fiender, pga de har vært med på å skape foruresing.

Magefølelsen blir opinions styrende i stede for logikk og fakta. Føre-var prinsippet blir vridd og vendt på til det mest groteske. Ingen ting er godt nok intil det er 100% bevist at det er 100% ufarlig. I så måte så kan vi jo stoppe å spise mat med en gang. Vi har jo ikke bevist at maten vi allerede spiser er 100% ufarlig. Før-var blir holdt fram nærmest som et relgiøst dogme uten hensyn til graden av sansynlighet at GMO er farlig eller graden av potensiell skadelighet.

Desverre ser det ut som om i miljøvern så er det som i relgion. Det er ekstremistene som får vokser raskest. De moderate blir rett og slett ikke hørt.

Miljøbevegelsens dobbelt moral

Miljøbevegelsen er i vill jubel fordi et overveldende flertall av klima forskere mener det nå er grunnlag for å si at økt global oppvarming er i hovedsak menneskeskapt. Alle som ikke godtar dette blir kalt for det ene og det andre. At de fornekter fakta osv. Men dette er direkte dobbelt moral. På hvilken side befinner miljøbevelsen seg når et overveldene flertall av forskjere mener at genmodifisert mat er både trygg og viktig for verden, eller når flertallet av forskere mener at kjerkraft kan produseres trygt og miljøvennelig? Nei da har plutselig vitenskapen feil.

Må være greit å kunne velge når vitenskapen har rett eller feil. Minner meg om relgiøse fundamentalister som bare godtar forsknings resultater som passer med bibelsk lære. Hvis vi ikke kan stole på vitenskapen i sammenheng med atomkraft eller genmodifiserte planter hvorfor skal vi stole på vitenskapen i forbindelse med global oppvarming?

Jeg mener altså at vi må godta at menneske står bak global oppvarming. Men da mener jeg man må godta alle andre resultater fra vitenskapen relatert til miljøvern. Dvs av vi kan trygt spise mat fra genmodifiserte planter og at vi kan bygge ut trygg atomkraft. Å mene noe annet ville vært dobbeltmoral.

For ikke å ta alle over en kam, så mener jeg det er stor forksjell innen miljøbevegelsen. Greenpeace er en av værstigene. De ligner mer på en relgiøs bevegelse enn en miljøbevegelse. Belona derimot har jeg forholdsvis stor respekt for. De er konstruktive. Det virker som de faktisk legger vekt på vitenskap og de kommer med forslag til faktiske løsninger på miljøproblmer. I stede for å bare stå å skrike "Nei" til enhver ting de ikke liker.

Må vi alltid dilte etter Sverige?

Nå har altså AP stemt for å gjøre sex-kjøp ulovelig. Dette til tross for at all parter involvert faktisk er mot. Dvs de prostituerte er mot, og det trengs vel ikke så mye fantasi for å regne ut at hore-kundene er mot. Men jeg bare undrer hvorfor må vi alltid følge Sverige? Hvorfor er alltid Sverige det eneste landet vi sammenligner oss med? I denne debatten har det bare vært snakk om erfaringer fra Sverige. Hva med erfaringer fra Finland, Danmark, Nederland, Tyskland osv? Alle land som ligner oss på mange måter.

I denne debatten er kortene blitt blandet sammen og alle er blitt tatt over en kam. Det er blitt satt likhetstegn mellom prostitusjon og traficking. Det er ikke så rart man er for et forbud mot å kjøpe sex fra at traficking offer. Men hvorfor skal dette innebære forbud mot sex mellom to parter der begge har valgt å gjøre det helt frivillig? Dette minner meg om forbud mot praktisering av homofili i tidligere tider. Selv om mange ikke liker tanken på to menn som har sex, så er vel det ett fett så lenge de ikke plager noen andre på noen som helst måte. På samme måte som at de offentlige ikke har noe med å blande seg inn i om to menn har sex så kan jeg ikke se at de har noe i å blande seg inn i om to har sex som er betalt for. Hvorfor ikke gjøre som i USA (visse stater) og skrive ned i loven hvilken samleie stillinger som er lovelig med det samme.

Dette er så klart i prinsippet. I praksis må vi finne måter å takle traficking problemet på. Kan ikke dette løses med offentlige bordeller, eller spesielle regulerte områder som i Nederland og Tyskland? Da kan myndighetene sørge for at de som selger sex ikke er traficking offre. Kjøp av sex utenfor regulert område vil være ulovelig fordi det ikke garanterer mot at den prostituerte er et traficking offer. Eller hva med å gjøre som i Finland og kun gjøre kjøp av sex fra traficking ofre ulovelig?

Nå det er sagt så regner jeg med at forbud mot sex-kjøp går igjennom. Etter er par år så kommer tilhengerne til å ærklære det som en stor suksess. Hvorfor? Fordi det vil ble færre som blir utsatt for traficking til Norge en under dagens lover. Karl Johan vil bli pen og pyntelig igjen. Vi vil ikke se prostituerte på gaten lenger. Antall prostituerte vil gå ned. Dvs for alle lett målbare data så vil alt bli bedre.

Det vi ikke vil vite er, hvordan er situasjonen blitt for de prostituerte. Blir de utsatt for mer vold eller trusler enn før? Får de lavere intekt, er hverdagen blitt mer usikker osv? Vi vil heller ikke vite hva resultatene ville ha vært med f.eks. en alternativ politikk mer i stil med Nederlandsk eller Tysk politikk.

En kan så klart være kynisk når det gjelder dette. For meg får denne loven absolutt ingen praktisk konsekvens. I praksis blir vel ting bedre for meg. Jeg slipper at Oslo hovedgate er full av prostituerte.

Grunnen til at jeg hele tatt bryr meg, er prinsippet om at jeg er imot at man infører forbud for forbuds skyld. Jeg mener i et samfunn skal mest mulig være lov så lenge det ikke er til skade for andre. Vi kan ikke bare ha forbud mot alt vi ikke liker.

Dusteforslag 2: Rett til heltids stilling

Dagsavisen skriver at Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås vil innføre en lov som gir alle ansatte i stat og kommuner rett til heltidsstillinger. Nok et sosialist forslag. Vedta en lov mot ting vi ikke liker. Hvorfor ikke vedta at alle har rett til en sydentur i året, et eget hus, Playstation og Biff en gang i uka?

Hva med å finne ut hvorfor så mange blir ansatt på deltid? Kanskje man bør vurdere å gjøre heltidsstillinger mer attraktivt for arbeidsgiver. Å tvinge heltids ansettelse på stat og kommune fører antakelig heller til at det blir vanskeligere for folk å få jobb der. Arbeidsgiver vil jo nøle med å ansette noen hvis han/hun må ansette vedkommende i fulltid.

På en annen side fører kanskje dette til at antall ansatte i det offentlige vokser saktere. Og det ville jo engentlig ikke være så dumt.

Sydentur rasjonerings idioti

Lars Sponheim kommer nok en gang med en duste uttalelse. I Dagsavsen sier han at Sydenturer bør rasjoneres . Dvs vi skal ikke få lov til å dra til syden mer enn én gang i året. Noen ganger lurer jeg på hvordan jeg en gang fikk meg selv til å gi Venstre min stemme. Partiet har mange gode ideer men med Lars Sponheim på toppen så blir appellen til partiet ganske så lav.

Som det sikkert er klart fra tidligere så er jeg tilhenger av miljøvern. Bare ikke sosialist versjonen av miljøvern. Tradisjonelt har jo Venstre ofte kommet med miljøverns tiltak som utnytter markedet til å skape bedre miljø. Men dette rasjonerings forslaget er jo direkte sosialist politikk. Dvs lag forbud mot alt vi ikke liker. Jeg har ment og kommer altid til å mene at veien til et godt miljø er ikke primert gjennom forbud men gjennom å gjøre det lønsomt å være miljøvennelig.

En reduksjon i sydenturer bør dermed realiseres gjennom f.eks. økte skatter på flybensin. Da blir sydenturer dyrere og færre vil ta dem. Derimot skaper det en insentament for flyselskapene å redusere bensin bruken. Ved å bruke avgifter som virkemiddel i stede for for forbruk så kan man over tid ende opp med at alle kan fly flere enn én gang per år men likevel slipple ut mindre CO2 enn hvis en rasjonering ble inført.

En rasjonering skaper jo ikke noe insentament for at flyene skal bruke mindre bensin. Uansett hvor mye man reduserer bensinbruken så får jo ikke flyselskapene solgt noen flere flybiletter.

Kan vi konkurere mot Kina? (del 2)

Kina kan virke uovervinnelig i internasjonal konkuranse. Med sitt vanvittig lave kostnadsniva, raske adopsjon av ny teknologi og enorme marked. Men denne konkuranse evnen er ikke bærekraftig. Kina har enorme strukturelle, politiske og miljømessige problemer. Det spørs om Kina klarer å bli et rikt land innen de treffer veggen.

Når tar Kina igjen USA?
I boken "China Shakes the World. The Rise of a Hungry Nation", skrive James Kynge også om de enorme utfordringene Kina står foran. Med dagens utvikling på rundt 10% økonomisk vekst hvert år så vil ta rundt 20 år før Kina har samme BNP som USA har i dag. Men siden befolkningen i Kina er mye større enn i USA så vil det tilsi at hver Kineser da er fortsatt fattigere enn en gjennomsnittelig Amerikaner. Problemet med denne sammenligningen er at varer og tjenester er mye billigere i Kina. Ikke minst pga kunstig lav valuta kurst. Justert for kjøpe kraft så er Kinas BNP per inbygger rundt 5000 dollar i dag og rundt 38 000 dollar i USA (tall fra The Economist: World in Figures 2006). Der omtrent samme tall som for Norge. Med 10% hvert år så vil 5000 dollar bli til 37 000 dollar innen 21 år.

Problemer i kø
Men spørsmålet er: Klarer Kina å holde samme tempo i 21 år til? Mye tyder på at det ikke er mulig. Kina står foran et enormt demografisk problem. Pga ett barns politikken så vil Kina innen kort tid få veldig få unge per gamle. Dvs større andel av befolkningen vil bli uproduktiv. Da blir de vanskelig å holde tempo oppe.

Kina er i ferd med å utvikle enorme skjevheter i utviklingen. Det er først og fremst de store kystbyene som vokser raskt ikke inlandet. F.eks. er det nevnt at Shanghai kan ha økonomisk vekst på 20% i året. Dette har ført til mye uro på landsbygda. Hvert år er det nå titusenvis av opprør. Kina kan komme til å bli politisk ustabil.

Mye av konkuranse fordelen til kinesisk industri er kunstig. Vann, elektrisistet, land osv gis til industrien til kunstig lave priser. Ofte sterkt subsidiert. Prisen på varere i forhold til omverdnen holdes enda lavere med kunstig lav valuta kurs. Alt dette koster den Kinesiske staten mye penger, og kan sansynligvis ikke fortsette i det uendelige. Denne politikken fører også til enorm sløsing med energi og natur ressurser. Med resultatet at Kineserne ødelegger sitt eget miljø i rekord fart. Tilslutt blir det umulig med billig vann, energi og land av miljømessige årsaker.

Bank problemer og lav profitt
Et annet stort problem er overproduksjon og lave profitt marginer. En veldig stor andel av Kinesiske selskaper har ikke noe profitt overhodet. De selger produkter til omtrent samme pris som prisen for råvarene, pga den sterke konkuransen i markedet. I et normalt fungerende kapitalistisk system så ville dette ført til konkurser og dermed til redusert produksjon intil nogelunde profitt marginer ble etablert. Men ikke i Kina. I Kina kan et selskap knapt gå konkurs. Bankene vil fortsette å låne penger til firma som taper penger år etter år for å holde dem flytende.

Man kan kanskje undre seg hvorfor bankene driver på slik. Vet de ikke sitt eget beste? Problemet er at bank systemet er kraftig regulert. De kan ikke sende penger ut av landet og staten har et system som oppfordrer til mye sparing. Resultatet er at siden Kinesere sparer utrolig mye av intekten sin så har bankene mer penger enn de klarer å låne ut. Masse billige lån blir derfor hivd etter dårlige selskap.

Dette er så klart en tikkende bombe. Før eller siden kommer bedriftenes tap og eller gjeld til å bygge seg så stor at bedriftene og bankene som låner til dem klapper sammen.

Teknologisk og økonomisk grense
En annen grense er av teknologisk art. Mye av grunnen til at Kina kan vokse så raskt er rett og slett at de ligger så fryktelig langt bak. Det er hele tiden utrolig store teknologiske forbedringer de kan gjøre. Men før eller siden så vil jo Kina nå samme teknologiske nivå som Vesten og tømt all den billige arbeidskraften sin. Da vil vekst raten naturligvis falle.

Konklusjon
Kina er ikke så uovervinnelig som det kan synes. Konkuranse evnen til Vestelige land i forhold til Kina vil antakelig bedres i framtiden etter som Kina møter flere og flere interne begrensninger. Lønninger innen flere bransjer øker også såpass fort at konkuranse fortrinn fort forsvinner. Ta f.eks. India, flere selskaper har sluttet å outsource visse tjenester fordi lønningene i India innen IT har gått såpass opp at outsourcing ofte ikke lønner seg. Lignende trender vil antakelig også skje i Kina.