Hva er galt med Amerikansk helsevesen?

Hvis man ser på statistikk over Amerikansk helsevesen så er det flere opplagte mangler ved systemet.

1. Rundt 16% av befolkningen har ikke helseforsikring.
2. Flere mål på kvaliteten på helsevesenet som forventet leve alder, spedbarnsdødlighet osv har forholdvis dårlige tall for et vestelige land å være.
3. Amerikansk helsevesen er verdens dyreste. Ikke i noe annet land betaler folk så mye for helsevesenet sitt og får såpass dårlige helsemissige resultater tilbake.

4. Kanskje mindre kjent er at en stor del av Amerikansk helsevesen er offentlig. Dette dekker bla fattige og gamle. De som ikke er forsikret er ofte folk som ikke er rike nok til å skaffe seg forsikring men ikke fattige nok til å få offentlig dekning. Men til tross for at offentlig helsevesen dekker bare en liten del av befolkningen så koster det mer per inbygger enn det offentlige systemet i Kanada som dekker alle!

På den positive siden:
1. Akutt hjelp i USA er antakelig verdens beste.
2. Har man en komplisert lidelse eller sykdom så har man antakelig størst sjanse for å få effektiv behandling i USA.

Her er det tilsynelatende flere motsetninger. Hvordan i all verden kan USA ha kanskje verdens mest moderne og avanserte helsevesen og samtidig levere såpass dårlige resultater for allmen helse? Det er flere grunner.

Det er egentlig ikke et helsevesen men et sykdomskontroll system. Dvs de er veldig gode på å gjøre noe når noe galt først har skjedd men dårlig på oppfølging og preventative virkemidler.

Folk uten forsikring vil som sagt ikke få hjelp med mindre det er akutt. Resultatet er at mange fattige har mindre plager som de lar utvikle seg til de blir akutt. Fordi da får de hjelp. I stede for å få plagene behandlet tidlig slik de ville blitt i Norge.

Behandligen av uforsikrede som sykehusene ikke får betaling for driver dessuten kostnaden til helsesystemet opp.

Men det er utrolig mange andre grunner til at systemet har utviklet seg til å bli så dyrt:
1. Lege utdaning er vanvittig dyrt i USA. Studenter må ta store lån. For å kunne tilbakebetale disse så må de ta seg veldig godt betalt.

2. Leger er i fare for å bli saksøkt for millioner av pasienter. Det er liten beskyttelse mot dette. Dermed må legene forsikre seg mot saksøkelse. Dette koster  mye penger som driver kostnadene videre opp.

3. I motsetning til Nederland og Sveits så kan Amerikanske forsikringselskap nekte en pasient forsikring eller sette prisen relativ til risikoen til pasienten. Man skulle tro dette senket prisen på forsikring, fordi man kan luke ut dårlige kunder. Men effekten er den motsatte fordi forsikringselskaper vil bruke enorme summer på å undersøke enhver person for å finne ut om personens medisinske bakgrund. Resultatet er at forsikring koster såpass mye at bare de med høy risiko vil kjøpe forsikring. For de andre lønner det seg bedre med en mindre dekkende forsikring. Dette blir en ond sirkel der forsikringselskapene hele tiden får kunder med større og større risiko som tvinger dem til å øke prisen som igjen fører til at enda mer risiko fylte pasienter velger forsikring.

4. Til tross for at Amerikansk helsevesen er hovedsakelig privat så er markedmekanismen i stor grad satt ut av spill. På flere områder brukes antakelig markedsmekanismen bedre i Norge. For at et market skal fungere så må kjøper av en tjeneste være den samme som bruker den. Og selger den samme som tilbyr den. Men i USA så blir man vanligvis forsikret gjennom jobben. Dvs jobben finner forsikring og betaler for den. Ikke kunden selv.

Grunnen til at dette har skjedd er pga skatte regler som gjorde det mer lønnsomt for bedrifter å betale lønn i frynsegoder heller en cash. Dessuten er det i dag egne skattelettelser for bedrifter som betaler helseforsikring. Noe som bare forsterker denne trenden.

Nummer to er at helseforsikringer ofte dekker for mye. Går man til legen så blir dette ofte dekket 100% av forsikringen. Det er altså ingen insentiv til å minimere antal legebesøk. Dette driver forsikringkostnadene opp og med det hele kostnadene til helsevesenet.

5. Forsikringselskaper og sykehus er i praksis i en byrokratisk våpen kappløp med hverandre. Forsikringselskapene ønsker å betale så lite som mulig og finner derfor opp flere og flere prosedyrer for å få forsikringspengene. Sykehusene må derfor ansette flere og flere kontoransatte for å behandle forsikringsaker. Forde det ikke er noen statlig regulering av hvordan dette foregår så går dette i en evig spiral oppover mot statig mer byrokrati og høyere kostnader.

Advertisements

5 thoughts on “Hva er galt med Amerikansk helsevesen?

  1. Forsikringsbasert helse er med andre ord ikke uten videre en «beste løsning»?

    Egentlig burde vel en slik sak omfatte alle og – den burde kanskje legges ut på anbud hvert 5 eller 10 år?

    Da ville selskapene måtte konkurrere om slik «mega-kontrakt» som til storr for risiko nok ville friste mange. Og hvis Staten betalte en andel av premien, ville nok heller ikke selskapene ukontrollert kunne heie premien. (Det kunne tas inn i kontrakten)

    Og så ville alle ha et adekvat helsevesen.

  2. Nei, det er ikke hva jeg sa. Bare at den Amerikanske forsikringsmodellen ikke fungerer.

    Det er et informajons problem som gjør at et forsikringsystem ikke kan fugere uten videre. Derfor må det reguleres for å rette opp en svakhet i markedet.

    I Nederland og Sveits f.eks. har man løst dette ved å regulere forsikringsordningen. Forsikringsselskap har ikke rett til å nekte noen forsikring eller å sette indviduell pris. Dermed hindrer man dette «våpen kappløpet» i byrokrati som skjer i USA og som driver opp prisen.

  3. oops, jeg ser du skrev «uten videre». Og det er jo i og for seg hva jeg skrev.

    Egentlig er vel anbud noe vi bør ungå. Fordi anbud fører jo i prakis til at den som vinner anbudsrunden blir tilbudt monopol for en periode. Når man først har vunnet anbudet så kan man jo i teorien drive så dårlig som man vil, bortsett fra at det vil straffe seg i neste ambudsrunde.

  4. Fordelen med flere aktører er konkurransen om å levere den beste tjeneste til lavest mulig pris. I Norge er det mange helsetjenester som ikke dekkes av det offentlige, og som amerikanere blir helt sjokkert over. Når det er ingen konkurrenter som tilbyr en bedre løsning, så er det heller ikke behov for å forbedre systemet man har…

  5. Helt enig i at konkuranse er bra. Men i USA er det ikke ordentlig konkuranse i helsevesenet. Man kan ikke velge sykehus og forsikring fritt. Det blir stort sett gjort at jobben din. Pga offentlig subsidiering av denne løsningen. Det offentlige i USA har mao ødelagt markedet.

    Selv om sykehus er stor sett offentlig eid i Norge, så har vi antakelig på mange måter et bedre fungerende helse market enn i USA.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s