En kristen ateist

Argus innlegg om Høyres ønske om fjerning av relgiøse helligdager i Norge fikk meg til å filosofere litt over hva det vil si at Norge er et kristent land. Vel egentlig begynt jeg å tenke på det første gang pga mine libanesiske venner i Nederland. Ingen av de er spesielt relgiøse. De drikker, røyker og spiser svin hvis de vil. Går aldri i noen Moske osv. I praksis så lever de omtrent akkurat som en hvilken som helst Nordmann.

Men det er en forskjell. Deres kulturelle bakgrund er muslimsk og min kulturelle bakgrund er protestantisk kristendom.  Jeg feirer da jul selv om jeg ikke tror på Gud. Likeledes "feirer" mine libanesiske venner ramadan og andre muslimske helligdager. Selv om de ikke opplever det som noen guds lov om at de ikke på spise svin, så gjør de de ofte allikevel ikke. Rett og slett fordi de ikke er vant til det, og ikke helt klarer og venne seg til tanken. Muligens akkurat som at jeg ikke spiser hunder, katter eller rotter selv om de sikkert smaker helt årleit. Jeg har bare en psykisk sperre mot å gjøre det. Fordi det ikke er vanlig i norske skikker og tradisjoner.

Mange av mine verdier, er i bunn og grunn protestantisk kristene verdier. Har venner fra mange forksjellige land her i Nederland og en merker jo fort forskjell i holdninger og verdier mellom de som kommer fra katolske, protestantiske eller muslimske land. Selv om vedkommende ikke er relgiøs.

Jeg mener derfor det blir feil å si at Norge ikke lenger er et kristent land fordi et flertall ikke lenger er personlige kristene. Vår verdier, kultur og skikker er fortsatt i stor grade den samme. Før pleide jeg å si at jeg var ateist. Men hva betyr nå det? Har vel egentlig insett at det er muligens mer beskrivende å kalle meg selv protestant. Ateistisk protestant 😉

Advertisements

5 thoughts on “En kristen ateist

  1. Jeg tror ikke på den kristne gud per se, men har jo vokst opp med den kristne tro tett rundt. Jeg mener at skal vi skille kirke og stat bør vi likevel beholde de høytidsdager vi har – i dag er det vel først og fremst tradisjonen som knytter oss til disse dagene mer enn religionen.
    Ser ikke helt at dette er et stort dilemma.

  2. Helt enig. Selv om jeg mener kristdendommen er en del av kulturarven vår, så er statskirke ordningen en anakronisme. Skill stat og kirke, men behold kristene høytider som offentlige høytider.

  3. Som ateist tror jeg ikke på guder. Fritid er jeg imidlertid en sterk tilhenger av! Og jeg ser ingen grunn til å gi slipp på verken jul eller påske fordi om vi skiller kirke og stat og fjerner den kristne formålsparagrafen i barnehage og skole.

    Hvor mange er det egentlig som har brukt påsken til å gruble over Jesu lidelse og død, der de har tuslet rundt i skogen på ski, flerret ned fjellsider eller spilt Yatzy på hytta?

    Jul er for øvrig en tradisjon som er eldre her i landet enn kristendommen, så det er ikke noe i veien for å beholde den etter at kristendommen har forlatt oss igjen. 🙂

  4. Du begynner bra, men å være kristen er å tro på Jesus Kristus. Hverken ateister eller kristne er tjent med en begrepsutvanning, fordi den bare gjør diskusjon enda vanskeligere. En ting er å være uenige om sak, men om man i tillegg må bruke mye tid på begrepsavklaring, så blir det vanskelig å bli enige om noe som helst.

  5. Jeg merker alltid at jeg blir litt provosert når folk framhever de vidunderlige kristne verdiene. Ingen kan noensinne forklare meg hva som er kristent med de «kristne verdiene».

    Verdier som familietilknytning, nestekjærlighet (empati satt i system) og så videre er tradisjonelle humanistiske verdier. Med det mener jeg at det er verdier som er felles for de aller fleste kulturer, nåværende som utdødde.

    Det samme gjelder de «kristne høytidene». Jula er ikke kristen. I alle europeiske land feiret hedningene vintersolverv (i Norge kalt Jól) før kristendommen ble innført. Det er en tradisjonell feiring vi ser overalt, fordi det er en naturlig feiring. Sola «snur» og det blir lysere tider, et vendepunkt som markerer den kommende slutten på kulde og snø. «Påsken» er også et eksempel på gammel hedensk skikk som har blitt «kristnet». En feiring av at våren har kommet har alltid vært et fellestrekk mellom de hedenske kulturene.

    Offentlige lovfestede helligdager er feiring under tvang. Myndighetene skal selvfølgelig ikke tvinge oss til å feire noe som helst, hvilke feiringer og dager vi setter høyest må vi selvfølgelig få lov til å bestemme selv!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s