Kan vi konkurere mot Kina? (del 2)

Kina kan virke uovervinnelig i internasjonal konkuranse. Med sitt vanvittig lave kostnadsniva, raske adopsjon av ny teknologi og enorme marked. Men denne konkuranse evnen er ikke bærekraftig. Kina har enorme strukturelle, politiske og miljømessige problemer. Det spørs om Kina klarer å bli et rikt land innen de treffer veggen.

Når tar Kina igjen USA?
I boken "China Shakes the World. The Rise of a Hungry Nation", skrive James Kynge også om de enorme utfordringene Kina står foran. Med dagens utvikling på rundt 10% økonomisk vekst hvert år så vil ta rundt 20 år før Kina har samme BNP som USA har i dag. Men siden befolkningen i Kina er mye større enn i USA så vil det tilsi at hver Kineser da er fortsatt fattigere enn en gjennomsnittelig Amerikaner. Problemet med denne sammenligningen er at varer og tjenester er mye billigere i Kina. Ikke minst pga kunstig lav valuta kurst. Justert for kjøpe kraft så er Kinas BNP per inbygger rundt 5000 dollar i dag og rundt 38 000 dollar i USA (tall fra The Economist: World in Figures 2006). Der omtrent samme tall som for Norge. Med 10% hvert år så vil 5000 dollar bli til 37 000 dollar innen 21 år.

Problemer i kø
Men spørsmålet er: Klarer Kina å holde samme tempo i 21 år til? Mye tyder på at det ikke er mulig. Kina står foran et enormt demografisk problem. Pga ett barns politikken så vil Kina innen kort tid få veldig få unge per gamle. Dvs større andel av befolkningen vil bli uproduktiv. Da blir de vanskelig å holde tempo oppe.

Kina er i ferd med å utvikle enorme skjevheter i utviklingen. Det er først og fremst de store kystbyene som vokser raskt ikke inlandet. F.eks. er det nevnt at Shanghai kan ha økonomisk vekst på 20% i året. Dette har ført til mye uro på landsbygda. Hvert år er det nå titusenvis av opprør. Kina kan komme til å bli politisk ustabil.

Mye av konkuranse fordelen til kinesisk industri er kunstig. Vann, elektrisistet, land osv gis til industrien til kunstig lave priser. Ofte sterkt subsidiert. Prisen på varere i forhold til omverdnen holdes enda lavere med kunstig lav valuta kurs. Alt dette koster den Kinesiske staten mye penger, og kan sansynligvis ikke fortsette i det uendelige. Denne politikken fører også til enorm sløsing med energi og natur ressurser. Med resultatet at Kineserne ødelegger sitt eget miljø i rekord fart. Tilslutt blir det umulig med billig vann, energi og land av miljømessige årsaker.

Bank problemer og lav profitt
Et annet stort problem er overproduksjon og lave profitt marginer. En veldig stor andel av Kinesiske selskaper har ikke noe profitt overhodet. De selger produkter til omtrent samme pris som prisen for råvarene, pga den sterke konkuransen i markedet. I et normalt fungerende kapitalistisk system så ville dette ført til konkurser og dermed til redusert produksjon intil nogelunde profitt marginer ble etablert. Men ikke i Kina. I Kina kan et selskap knapt gå konkurs. Bankene vil fortsette å låne penger til firma som taper penger år etter år for å holde dem flytende.

Man kan kanskje undre seg hvorfor bankene driver på slik. Vet de ikke sitt eget beste? Problemet er at bank systemet er kraftig regulert. De kan ikke sende penger ut av landet og staten har et system som oppfordrer til mye sparing. Resultatet er at siden Kinesere sparer utrolig mye av intekten sin så har bankene mer penger enn de klarer å låne ut. Masse billige lån blir derfor hivd etter dårlige selskap.

Dette er så klart en tikkende bombe. Før eller siden kommer bedriftenes tap og eller gjeld til å bygge seg så stor at bedriftene og bankene som låner til dem klapper sammen.

Teknologisk og økonomisk grense
En annen grense er av teknologisk art. Mye av grunnen til at Kina kan vokse så raskt er rett og slett at de ligger så fryktelig langt bak. Det er hele tiden utrolig store teknologiske forbedringer de kan gjøre. Men før eller siden så vil jo Kina nå samme teknologiske nivå som Vesten og tømt all den billige arbeidskraften sin. Da vil vekst raten naturligvis falle.

Konklusjon
Kina er ikke så uovervinnelig som det kan synes. Konkuranse evnen til Vestelige land i forhold til Kina vil antakelig bedres i framtiden etter som Kina møter flere og flere interne begrensninger. Lønninger innen flere bransjer øker også såpass fort at konkuranse fortrinn fort forsvinner. Ta f.eks. India, flere selskaper har sluttet å outsource visse tjenester fordi lønningene i India innen IT har gått såpass opp at outsourcing ofte ikke lønner seg. Lignende trender vil antakelig også skje i Kina.

Reklamer

4 thoughts on “Kan vi konkurere mot Kina? (del 2)

  1. Det er tullete å fokusere på lønnstigninger og konkludere med at de raskt mister konkurranseevnen sin, og ikke se på produktivitetsveksten. Så lenge den holder seg høy, så er det bare sunt med store lønnstigninger også. Det er tross alt en grunn til at man investerer i Kina og ikke i Nigeria, selvom lønnskostnadene er utrolig mye lavere i Nigeria enn i Kina. Kina kommer til å følge samme linje som Korea gjorde for 20 år siden. I dag regnes Korea som et i-land. I 1960 var de på nivå med et gjennomsnittlig afrikansk land.

    Og P.S. Dersom Kinas aldersfordeling hadde vært så grusom så hadde myndighetene bare opphevet den såkalte ettbarnspolitikken (skriver såkalte, fordi det er masse unntak). Men så ille er det ikke uansett. Andre land vil merke det mye hardere, og flere av disse vil være fattigere enn Kina, deriblant øst-europeiske land.

  2. Økte lønninger er bare en liten del av det. Som nevnt er valutta politikken, subsidiering av strøm, vann, overgunstige bank forhold osv noe av det som gir Kina kunstig bra konkuranse evne.

    Dette er kanskje på sin plass nå som landet prøver å etablere seg i mange markeder. Men med tid og stunder så kan de ikke fortsette med dette.

    Jeg skriver ikke dette inlegget som noen slags domedagsprofeti over Kina. Mer for å minne folk om her i Vesten at vi ikke bør frykte Kina. Vi bør ønske dem velkommen til til verdens økonomien. Fordi vil vil klarer å konkurere med dem. De er ikke så uovervinnelig som de kan synes.

    Kina er så klart styrt langt bedre enn de fleste andre u-land som f.eks. Nigeria. Men sammenligner med f.eks. selv Norge så har Kina en forholdvis dårlig økonomisk politikk og investerings miljø.

  3. Størrelsen på markedet og potensialet (pga høy økonomisk vekst) gjør jo investeringer utrolig attraktivt.

    Men hvis det ikke var for disse to faktorene så ville ikke kina vært særlig attraktivt. Å investere i Kina er utrolig vanskelig og risikofylt. Men det er det vel i de fleste u-land.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s