Jeg flytter hjem til Norge!

Jeg flytter hjem til Norge!! Om litt over en uke så er det "bye bye Holland". Da er 4 år i utlandet over. Først 1 år i USA også 3 år i Nederland. Det har vært en opplevelses rik tid, som jeg ikke ville vært for uten. Og til tider ville jeg bo både i USA og Nederland. Men når alt kommer til alt så "Borte bra, men hjemme best".

Jeg gleder meg til å spise fiskepudding med majones, kaviar og gilde pølser surret i bacon, makrell i tomat, mors kjøttkaker, Peppes Pizza med biff stykker, pom frites med pom fritt krydder, Sjørøverbrød osv. Kort sagt det underlige samsuriet av mat som man bare finner i Norge. 

Til Nederland: Nei, pom fritt skal ikke svømme i majones! Pølser på boks er ikke kult, og hvorfor er dere altid så gjerrig på ketchupen?

Til USA: Hvit skumgummi er ikke brød! Mat blir ikke bedre av at det er mer av den eller at du blander i så mange ingredienser som mulig. Potetgull, muffins og donuts er ikke mat!

Vi er kanskje ikke verdens mest sofistikerte folkeslag i Norge. Vi drikker oss sanseløse i helgene og sovner på fortauet. Høffelighets fraser er ukjente begrep og vi har nærmest frykt for å snakke med fremmede. Veiene våre et fulle av hull. Kort sagt Norge og nordmenn er ikke akkurat perfekte. Men hvem er? Amerikanere er brautende og skrytete. Å leve uten bil i USA er for de som liker selvpining. Nederlendere er sykelig opptatt av tidspunkt. Ingenting kan gjøres på sparket. Alt må planlegges i detalj og avtales minst 2 uker i forveien. I Nederland er det altid dårlig plass, og trappene så bratte at å gå opp og ned en etasje er å leke med livet.

Kort og godt ikke noe land eller folk er perfekte. Hva jeg har lært er å sette pris på mange ting i Norge som jeg alltid tok for gitt. Samtidig som jeg lærte at mange ting kan gjøres bedre. Vi har også mye å lære av andre. Det er ingen grunn til å slå seg selv på brystet og si at Norge er verdens beste land å bo i. Akkurat for meg så er det vanskelig å finne et bedre sted å bo med det er fordi jeg er født og oppvokst i Norge. Jeg kan takle de negative sidene fordi jeg er vant til dem. Samtidig som jeg er blitt avhengig av de positive sidene ved å vokse opp her. Men for andre vil andre aspekter  ved livet være viktig og da er kanskje ikke Norge så bra sted å bo allikevel.

Jeg har også lært mye om meg selv og hva det vil si å være norsk. Jeg skjønte vel ikke hvor norsk jeg var før jeg tilbringte 4 år i utlandet. Vi nordmenn er kjent for å være sterkt knyttet til naturen. Det har jeg aldri forbundet med meg selv. Har aldri likt campingliv spesielt. Driver ikke med jakt, fiske eller lignende. Men jeg liker å enten jogge eller gå en tur i skogen. Trodde ikke det var noe spesielt med det.

En av mine portugisiske venniner skjønte ikke hvorfor jeg maste sånn over hvor flott turtereng vi hadde utenfor der vi bodde i Nederland. Kjæresten hennes hadde vært i Norge, og kunne senere fortelle henne at jeg bare var typisk norsk. Nordmenn likte vist skog og mark av en eller annen grunn.

Nå som jeg flytter hjem kommer jeg til å savne mange ting fra både USA og Nederland. Jeg kommer til å savne kanalene, de koselig smale mursteinshusene, bylivet, at jeg kan sykle hvor som helst på sykkelsti og det komiske språket de kaller Nederlandsk, tog som går hvert 15 minutt og busser som går hvert tredje og ikke minst den Nederlanske osten. Fra USA kommer jeg til å savne det vanvittige utvalget i butikken, hvor lett det er å kjøre rundt, at man kan gå inn en hvilken som helst butikk og snakke "smalltalk" med inhaveren, at man kan bli bedt med på BBQ etter 5 minuters samtale med en ukjent.

Men jeg kommer til å sette pris på ærligheten, jordnærheten, beskjedenheten og ektheten i Norge. Butikk ansatte er kanskje ikke altid særlig høffelige men de er ofte genuint glade og når de sier noe hyggelig så ser de ut til å mene det. Når man snakker med en kundebehandler på telefonen så er det ikke er robot stemme i slutten av samtalen som sier "Thank you for calling, we appriciate your call bla bla". Når man går inn i en butikk så er man ikke "The customer", men en av dem. Folk snakker ikke til deg med ekstra respekt. Det er ingen "sir", som i USA, men en direkte tone. Det er ok å fleipe og tulle eller være gretten den dagen fordi man stod opp for tidlig. Nå er man ikke kunde med stor K i Nedlerland heller. Men det er likevel en viss avstand. Det er noe mer formalitet mellom deg som kunde og kundebehandler/butikk ansatt.

Men mest av alt blir det hyggelig å kunne være mer sammen med familien igjen og å plukke opp tråden med venner og bekjente.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s