Dalai Lama forvirret om forskjellen mellom kapitalisme og kommunisme

Dalai Lama sa nylig «Jeg er marxist». Some begrunnelse sa han:

Marxismen «har en moral, mens kapitalismen kun handler om profitt»

Her blander han sammen to begreper som desverre er alt for vanlige å gjøre. Kommunisme er en politisk ideologi, ergo kan den sier å ha en moral. Kapitalisme er et økonomisk system. Akkurat som planøkonomi er et økonomisk system. Skulle Dalai Lama sammenlignet kommunisme med noen måtte det i så fall vært med f.eks. liberalism eller libertarianism. Begge representerer politiske ideologier der tilhengerne typisk er tilhengere av kapitalisme som økonomisk system.

Kina kan forøverig vanskelig kalles kommunistsk eller sosialistisk. Jeg vil heller beskrive det som et diktatur med et kapitalistisk system. Det finnes ingen velferdstat i Kina. Er du  fattig og blir syke eller arbeidsledig er det ingen hjelp å få fra staten.

Reklamer

Har svarte lavere IQ enn hvite og bør vi finne ut om de har?

Som dere sikkert skjønner er dette inspirert av all debatten rundt nest siste program av «Hjernevask». Egentlig burde trenger jeg ikke si så mye fordi denne artikkelen i New York times: All Brains are the same Color, sier egentlig alt som trengs å sies. Kort fortalt sier den hvorfor det mest sansynlig ikke er noen forskjell mellom hvite og svarte genetisk sett når det gjelder IQ. IQ er antakelig ikke så arvelig som «Hjernevask» gir intrykk av. Betyr det at jeg holder med norske kjønnsforskjere, som Lorentzen!? Nei, på ingen måte. De hevder jo at arv har ingenting å si. Det er så klart helt feil.

Er det i det hele tatt galt å undersøke om det er forskjeller på IQ mellom forskjellige etniske grupper eller menneske raser? Anders Heger i Dagsavisen mener f.eks. vi ikke bør stille spørsmålet. Men hvorfor ikke? IQ er ikke det samme som inteligens. IQ måler potensial for akademisk suksess og potensial i typiske akademiske jobber. Men det er bare en av komponentene. Hard jobbing, kreativitet, kommunikasjons egenskaper osv er også viktige egenskaper som er med på å avgjøre hvor bra aller dårlig vi gjør det kariere messig.

Svarte i USA, er dårlig stilt på alle mulige måter. Det er mye fattigdom, kriminalitet, oppløste hjem, vold osv. Burde man da ikke vite så mye som mulig for å kunne løse problemene? Hva kan kunskapen om at svarte har et snitt på 85 i IQ fortelle oss som er av nytte?

Uten denne kunskapen er det lett å tro at bare svarte får like gode skoler som hvite så blir alt bra. Vi vet at IQ blir sterkt påvirket av utvikligen de første leve årene. Det kan dermed tyde på at svarte får en dårlig start i livet lenge før skolen, og om man ønsker å hjelpe sorte til å komme opp på et høyere sosialt nivå så må man begynne mye tidligere enn skolen. Mange svarte barn har f.eks. ingen far hjemme og en mor som er lite hjemme fordi hun må ofte ha 2-3 jobber for å få endene til å møtes. Barna får dermed liten oppfølging de første leve årene. Det er ingen fødsels permisjon som i Norge så barna ser lite til moren sin det første året i forhold til i Norge. For hvite Amerikanere er dette et mindre problem fordi kvinner vanligvis slutter jobben, blir hjemme og forsørges av ektemannen. Vi vet at kosthold også påvirker hjernens utvikling under svangerskapet. Det er viktig med tett oppfølging av lege. Pga mangelen på et helt dekende helsevesen som i Norge, får mange svarte mødre dårlig oppfølging under svangerskapet og som kan være hemmende for barnas hjerne utvikling. Vi vet f.eks. at spedbarns dødligheten i USA er langt høyere enn i Norge. Dette skyldes ikke selve fødselen. Amerikanske leger gjør en heroisk insats. Men oppfølgingen før fødselen er mye dårligere enn i Norge. Man prøvde men gratis jevnelige sjekker av fattige gravide i USA og fikk dramatisk reduksjon i spedbarnsdødliget i denne gruppen sammenlignet med kontroll gruppen.

Anders Hegers argumentasjon mot kunskap minner meg mye om den idealistiske holdningen i Frankrike som gjør at man ikke fører noe statistikk over forskjellige etniske grupper. Ideen er at alle er like i republikken, så man må ikke dele inn folk i grupper. Resultatet er at man har ingen måte å finne ut hvilken virkemidler som hjelper for forskjellige grupper. Man vet jo knapt hva deres problemer er. Resultatet er at integrering i Frankrike er en katastrofe sammenlignet med f.eks. USA og Stor Britania.