Ja til høyere strømavgift og bensinavgift!

I tråd men forrige innlegg vil jeg oppfordre til mye høyere strømavgift og bensinavgift. Det må bli dyrere å bruke strøm og bensin i Norge.

Okay, før jeg blir halshogd la meg forklare hvordan en selverklært markedsliberalist/markedsfunadamentalist (eller hva nå venstre siden kaller det) kan være for høyere skatter og avgifter.

I motsetning til alle andre som skriker om høyere avgifter, senest tidligere NHO-direktør Jens Ulltveit-Moe, som ville doble strømprisen, så vil jeg at disse avgiftene skal følges opp med tilsvarende reduksjoner i andre skatter og avgifter. Ellers ender jo alt sammen opp som en gavepakke til statens skattemyndigheter.

Så da mener jeg vi bør kraftig redusere bilavgiften. Det er jo ikke biler som forurenser. Det er kjøring av biler som forurenser. Det er derfor det som bør beskattes.

Økning i strømavgiften kan eventuelt kompenseres med reduksjon i inntektskatten eller merverdi avgiften.

Advertisements

Miljøskatter

Hvem betaler egentlig for økte miljøskatter? Betaler egentlig noen, og hva medfører høyere miljøskatter?

Et nullsum spill
Blir en bedrift pålagt en miljøavgift så vil de typisk øke prisene sine. Forbrukeren må derfor betale mer. Staten på den annen side får større skatte intekter. Men hva skal staten gjøre med disse ekstra intektene?

Staten kan gi oss skattelettelser eller flere velferdsgoder. Eventuelt sløse de bort på mer byrokrati 😀

Mao for hele samfunnet så er miljøskatter et null sum spill. Noen får akkurat like mye mer som noen får mindre.

Et tanke eksperiment
Men hva om vi gjorde et tanke eksperiment. Staten øker miljøavgiftene og skattene så mye at den typiske Nordmann må punge ut 1000 kr mer for alt han/hun kjøper i løpet av en månde. Men samtidig gir staten den gjennomsnittelige Nordmann 1000 kr i skattelette hver månde. Dvs alle er i samme situasjon som før miljøskatten ble inført.

Endret forbruksmønster
Hva er da poenget med miljøskatten? Poenget er at den endrer insentamenter og økonomisk oppførsel. Miljøvennelige produkter er nå blitt billigere enn de som ikke er det. Forbrukeren vil da se sitt snitt til å spare penger og skifte sitt forbruksmønster til mer miljøvennelige produkter.

Hvem taper når det skjer? Bedriftene som selger miljøuvennelige produkter begynner å tape salg. Siden de selger mindre så får staten mindre intekter fra miljøavgifter. Staten blir med andre ord taperen.

Men for å rette opp dette tapet må staten enten øke skattene eller redusere  velferdsgodene. Hvis skattene øker, så blir det ingen gevinst for forbrukeren å gå over til miljøvennelige produkter, men det blir tap hvis han går over på miljø-uvennelige produkter.

Men vi kan allerede se hva trenden i denne politikken er. Ingen får noe mindre penger, men forbruket vris over til mer miljøvennelig forbruk. Likeledes endres industri produksjon til mer miljøvennelig produksjon.

Ulemper
Dette høres jo veldig fint ut, ikke sant? Det må da være noen ulemper? Så lenge det finnes et mer miljøvennelig alternativ for et hver produkt som er av akkurat samme kvalitet og pris, så er det ingen ulemper. I praksis er jo ikke dette tilfellet. Det er f.eks. ingen bil som ikke forurenser og som koster det samme som en bensin drevet bil. Med miljøavgifter så må vi altså akseptere varer og tjenester av lavere kvalitet og komfor enn det vi er vant med. Vi kan se på dette som om at vi kjøper billigere produkter for å få noe penger til overs til å kjøpe bedre miljø.

Og det er dette som er hele poenget med miljøskatter. I dag har vi i praksis ingen mulighet til å kjøpe bedre miljø som forbruker, fordi et produkts pris ikke reflekter miljøgevinsten eller tapet det har i forhold til et annent produkt.

Alternativer
Alternatived er så klart å merke produkter med miljømerking. Forbruker kan da velge å kjøpe dyrere men mer miljøvennelige produkter. Problemet med dette er flere. Et er en versjon av "free rider" problemet. Selv om alle vil ha bedre miljø så vil ingen betale for det med mindre alle andre gjør det. Rett og slett fordi nytten av miljøvennelige produkter bare blir synelig om mange kjøper dem. Om bare jeg kjøper en miljøvennlig såpe så vil jeg ikke merke mye forskjell i luften jeg puster eller vannet jeg drikker.

Informasjons problemet
Et annent problem er informasjons problemet. Å finne forholde seg til hvilken produkter som er miljøvennelig og ikke er tidkrevende. I tillegg er merking av produkter vanskelig. Hver produsent må ha kontroll på sine utslipp og utslippene til alle underprodusenter i tillegg.  Med miljøskatter så blir slik informasjon bakt in i prisen. En produsent trenger ikke orientere seg om miljøstandarden til underprodusenter. Han/hun vil kjøpe billigere produkter uansett. Det vil ofte være det samme som miljøvennelige produkter.