Dalai Lama forvirret om forskjellen mellom kapitalisme og kommunisme

Dalai Lama sa nylig «Jeg er marxist». Some begrunnelse sa han:

Marxismen «har en moral, mens kapitalismen kun handler om profitt»

Her blander han sammen to begreper som desverre er alt for vanlige å gjøre. Kommunisme er en politisk ideologi, ergo kan den sier å ha en moral. Kapitalisme er et økonomisk system. Akkurat som planøkonomi er et økonomisk system. Skulle Dalai Lama sammenlignet kommunisme med noen måtte det i så fall vært med f.eks. liberalism eller libertarianism. Begge representerer politiske ideologier der tilhengerne typisk er tilhengere av kapitalisme som økonomisk system.

Kina kan forøverig vanskelig kalles kommunistsk eller sosialistisk. Jeg vil heller beskrive det som et diktatur med et kapitalistisk system. Det finnes ingen velferdstat i Kina. Er du  fattig og blir syke eller arbeidsledig er det ingen hjelp å få fra staten.

Reklamer

Likheten mellom kommunisme og slaveri

En slavestat og kommunisme er forbausende like. Retorikken er så klart helt forskjellig, men de økonomiske realitetene er veldig like.

Adam Smith, som var sterk motstander av slaveri observerte allerede for 250 år siden hvordan overgang til slavedrift forbausende nok førte til lavere produksjon og profitt. Allerede i Romertiden observerte man at når digre landområder ble tatt over fra frie bønder og drevet av digre slave plantasjer så falt produksjonen dramatisk. De samme ble observert under Smith sin tid i de Amerikanske koloniene. Profitt marginene på jorbruksprodukter var såpass lav at slave plantasjer som produserte mat ble fort utkonkurert av frie bønder. Bare høyprofitt produkter som tobakk og sukker lot seg drive med slavedrift.

Hva skyldes så den lave profitten? Slaver kan jo drives så hardt man bare ønsker så produksjonen burde jo gå opp? Vel det er der kynikerne tar feil. En slave er interesert i å jobbe så lite som mulig og spise så mye som mulig. Høyere produksjon gavner ikke slaven på noe vis. Høyt matforbruk går ikke ut over slaven heller. Så den eneste måten en slaveeier kan få en slave til å jobbe er ved å piske ham.

En fri bonde derimot vil prøve å jobbe so effektivt som mulig fordi hans belønning er proposjonal med insatsen. Han vil også prøve å spise så fornuftig og rasjonelt som mulig slik at han ikke sløser bort sin egen mat.

Som historien har vist gang på gang så er denne egen interessen en mye sterkere drivkraft enn trusler og tvang.

Med denne kunskapen så kan man analysere en kommunist stat som en slavestat og se hvorfor deg gikk som det gikk. Den eneste perioden hvor kommunisme hadde sterk øknomisk framgang var under Stalin (opp mot 8% økonomisk vekst). Men det var pga Stalins enorme brutalitet. Hvis produksjonsmålene ikke ble oppfylt så ventet strenge straffer. Arbeiderne ble altså i praksis pisket til å jobbe slik som slaver. Når kommunismen ble mer human så klappet systemet etterhvert sammen. Det ble stagnasjon.

Er dette egentlig så rart? Forestill deg en slaveplantasje hvor slavedriver plutselig bestemmer seg for å være snill mot arbeiderne. Dvs de får ikke noe mer mat enn før men de blir oppfordret til å jobbe med fagre ord og formaninger. Kreves ikke mye fantasi for å skjønne at da ville hele plantasjen fort stoppe opp.

Kommunismens slagord: "Jobb etter evne og få etter behov", kan lett omformes til slavestatens "Jobb så lite som du slipper unna med, og konsumer så mye som mulig".

Tilhengerne av kommunisme unskylder ofte at systemet feilet pga folk som Stalin. Med snille og demokratiske folk ville det ha fungert. Men sanheten er vel heller omvendt. Den eneste grunnen til at systemet fungerte nogelunde er pga brutale menn som Stalin. Med snille ledere vill systemet ha klappet sammen helt fra starten.

Slavehandel og utnyttelse av den tredje verden

På ungdomskolen lærte om hvordan i-landene utnytter u-landene. De sender billige råvarer til oss også sender vi dyre industri varer tilbake til dem. Slavehandel og kolonialisme kunne også sees på som et profit jag fra vesten. Et ønske om å gribbe mer ressurser og skaffe seg statig større markeder. Igjen så er det vel naturlig å tro at slavehandel og kapitalisme passer som en hånd i en handske.

Men nå var altså Adam Smith, kapitalismen far og greier, fryktelig i mot slave handel så noe må være galt her. Den viktigste argumentasjonen for Smith mot slavehandel var av økonomisk art, ikke mennesklig. Smith argumenterte rett og slett at slave drift er fryktelig uøkonomisk.

Dette høres strent tatt merkelig ut. Slave drift må jo være kjempe økonomisk. Man trenger jo ikke betale slavene noe som helst lønn. Det er vel ikke mulig å skape noe mer profit! Men slik er det altså ikke. Økonomi og da spesielt kapitalism er sentrert rundt insentament. Folk produserer og jobber fordi det er i deres beste interessse. Firmaer lager gode produkter fordi at de tjener mer på det. Ikke fordi det har lyst til å lage gode produkter.

Jo smartere en fri bonde driver gården sin og jo hardere han arbeider jo mer tjener han, fordi han vil få større avlinger. En slave derimot tjener ingen ting på å være smart eller å jobbe hardt. Han får akkurat like lite mat fra eieren sin uansett hva han gjør. Det er i slavens egen interesse å spise og konsumere så mye mat og andre bekvemligheter som eieren har, og å jobbe så lite som mulig. Den eneste grunnen til at an slave gjør noe som helst er pga han blir tvunget til det.

Adam Smith undersøkte faktisk denne teorien. Og praksis stemte med teori. I det gamle romeriket så falt jorbruks produksjonen drastisk i hvert eneste område hvor slave drift ble inført. Lignende efaringer ble gjort i den nye verden med svarte slaver. Innen flere typer jorbruksproduksjon var det rett og slett ikke mulig å konkurere med frie bønder. F.eks. var det ikke mulig å produsere mat til samme lave pris på en slave gård som en drever at frie bønder. Dermed ble slavedriften igjen bare innen de typer jorbruk der profitten var såpass høy at det var mulig å drive med den enorme ineffektiviteten som slavedrift medførte.

Når dette likevel skjedde både i rommeriket og den nye verden så skyldes det rett og slett grådighet. Eierne av de store farmene hadde ingen forståelse for markedsøkonomi. De trodde de ville tjene på å ikke måtte betale noenting for arbeidskraften sin. Utnyttelsen av den tredje verden skyltes dermed ikke kapitalismen men rett og slett god gammeldags grådighet.

Hadde Adam Smith sine prinsipper blitt fulgt i stede så hadde man frigitt slavene og betalt dem lønn i stede. Man hadde heller ikke satt restriksjoner på hva man kunne og ikke kunne produsere av varer og tjenester i koloniene.

Kapitalismens far: Adam Smith

Kapitalisme handler om å utnytte fattige mennesker, at de de rike karrer til seg så mye som de kan. Et system der den sterke utnytter den svake. Et system der grådighet og egoisme blir dyrket. Dette systemet som setter profitt over menneske ble unfanget av Adam Smith, fra Skotland. Han var den første som formulerte tydligere enn noen annen kapitalismens grunn ideer. Adam Smith må jo da følgelig vært en forferdelig person. Antakelig en slags Scrooge.

Han var antakelig tilhenger av særprivileger for de rike. Mot fagforeninger. På hans tid eksisterte også slavehandel. Så klart dette må ha vært noe en kapitalist må ha vært en stor tilhenger av. Rett i kapitalismens ånd. De sterke  og rike utnytter de svake og fattige. Noen få kan berike seg på andres harde arbeid.

Forhåpentligvis skulle det være klart at jeg tror ikke kapitalisme står for noe av det nevnte. Men jeg skriver det fordi, jeg tror det er nettopp det de fleste i Norge feilaktig forbinder med kapitalisme.

Saken er at Adam Smith var ikke noen slags Scrooge. Han var derimot en sterk tilhenger av fagforeninger, sterk motstander av slavehandel of en forkjemper for den lille man mot de rike og priviligerte. Han snakket også varmt om høy lønn for arbeidere og kritiserte grådige handelsmenn med høye profitt krav. Alt dette med grunnlag i liberale ideer og kapitalisme. Alt dette får ham kanskje til å høres ut som en sosialist. Men det var han slettes ikke. Desverre har det blitt slik i dag at kapitalisme har blitt ensbetydende med alt som gavner de rike og priviligerte.

Selv om menneskerettigheter og menneskeverd også var viktig for Adam Smith så ble hans motstand mot slavehandel og positive holdning til fagforeninger argumentert ut fra kapitalistiske ideer. Og det er dette som gjør han så forskjellig fra en sosialist. Adam Smith var tilhenger av fagforeninger fordi han mente det var bra for  økonomien. Han var også mot slavehandel fordi han mente det var skadelig for økonomien. Likeledes var han mot rikes utnyttelse av fattige og privileger fordi han mente det var skadelig for økonomien.

Jeg kommer til å skrive mer om hvorfor han mente dette senere. Men det er viktig å gå til bake til kapitalismens røtter for å skjønne hva det egentlig handler om. Folks forstålese av kapitalisme i Norge har blitt et vrengebilde av virkeligheten.