Kan vi konkurere mot Kina? (del 2)

Kina kan virke uovervinnelig i internasjonal konkuranse. Med sitt vanvittig lave kostnadsniva, raske adopsjon av ny teknologi og enorme marked. Men denne konkuranse evnen er ikke bærekraftig. Kina har enorme strukturelle, politiske og miljømessige problemer. Det spørs om Kina klarer å bli et rikt land innen de treffer veggen.

Når tar Kina igjen USA?
I boken "China Shakes the World. The Rise of a Hungry Nation", skrive James Kynge også om de enorme utfordringene Kina står foran. Med dagens utvikling på rundt 10% økonomisk vekst hvert år så vil ta rundt 20 år før Kina har samme BNP som USA har i dag. Men siden befolkningen i Kina er mye større enn i USA så vil det tilsi at hver Kineser da er fortsatt fattigere enn en gjennomsnittelig Amerikaner. Problemet med denne sammenligningen er at varer og tjenester er mye billigere i Kina. Ikke minst pga kunstig lav valuta kurst. Justert for kjøpe kraft så er Kinas BNP per inbygger rundt 5000 dollar i dag og rundt 38 000 dollar i USA (tall fra The Economist: World in Figures 2006). Der omtrent samme tall som for Norge. Med 10% hvert år så vil 5000 dollar bli til 37 000 dollar innen 21 år.

Problemer i kø
Men spørsmålet er: Klarer Kina å holde samme tempo i 21 år til? Mye tyder på at det ikke er mulig. Kina står foran et enormt demografisk problem. Pga ett barns politikken så vil Kina innen kort tid få veldig få unge per gamle. Dvs større andel av befolkningen vil bli uproduktiv. Da blir de vanskelig å holde tempo oppe.

Kina er i ferd med å utvikle enorme skjevheter i utviklingen. Det er først og fremst de store kystbyene som vokser raskt ikke inlandet. F.eks. er det nevnt at Shanghai kan ha økonomisk vekst på 20% i året. Dette har ført til mye uro på landsbygda. Hvert år er det nå titusenvis av opprør. Kina kan komme til å bli politisk ustabil.

Mye av konkuranse fordelen til kinesisk industri er kunstig. Vann, elektrisistet, land osv gis til industrien til kunstig lave priser. Ofte sterkt subsidiert. Prisen på varere i forhold til omverdnen holdes enda lavere med kunstig lav valuta kurs. Alt dette koster den Kinesiske staten mye penger, og kan sansynligvis ikke fortsette i det uendelige. Denne politikken fører også til enorm sløsing med energi og natur ressurser. Med resultatet at Kineserne ødelegger sitt eget miljø i rekord fart. Tilslutt blir det umulig med billig vann, energi og land av miljømessige årsaker.

Bank problemer og lav profitt
Et annet stort problem er overproduksjon og lave profitt marginer. En veldig stor andel av Kinesiske selskaper har ikke noe profitt overhodet. De selger produkter til omtrent samme pris som prisen for råvarene, pga den sterke konkuransen i markedet. I et normalt fungerende kapitalistisk system så ville dette ført til konkurser og dermed til redusert produksjon intil nogelunde profitt marginer ble etablert. Men ikke i Kina. I Kina kan et selskap knapt gå konkurs. Bankene vil fortsette å låne penger til firma som taper penger år etter år for å holde dem flytende.

Man kan kanskje undre seg hvorfor bankene driver på slik. Vet de ikke sitt eget beste? Problemet er at bank systemet er kraftig regulert. De kan ikke sende penger ut av landet og staten har et system som oppfordrer til mye sparing. Resultatet er at siden Kinesere sparer utrolig mye av intekten sin så har bankene mer penger enn de klarer å låne ut. Masse billige lån blir derfor hivd etter dårlige selskap.

Dette er så klart en tikkende bombe. Før eller siden kommer bedriftenes tap og eller gjeld til å bygge seg så stor at bedriftene og bankene som låner til dem klapper sammen.

Teknologisk og økonomisk grense
En annen grense er av teknologisk art. Mye av grunnen til at Kina kan vokse så raskt er rett og slett at de ligger så fryktelig langt bak. Det er hele tiden utrolig store teknologiske forbedringer de kan gjøre. Men før eller siden så vil jo Kina nå samme teknologiske nivå som Vesten og tømt all den billige arbeidskraften sin. Da vil vekst raten naturligvis falle.

Konklusjon
Kina er ikke så uovervinnelig som det kan synes. Konkuranse evnen til Vestelige land i forhold til Kina vil antakelig bedres i framtiden etter som Kina møter flere og flere interne begrensninger. Lønninger innen flere bransjer øker også såpass fort at konkuranse fortrinn fort forsvinner. Ta f.eks. India, flere selskaper har sluttet å outsource visse tjenester fordi lønningene i India innen IT har gått såpass opp at outsourcing ofte ikke lønner seg. Lignende trender vil antakelig også skje i Kina.

Advertisements

Fjern fastlegen

Norsk helsevesen fungerer bedre enn det Amerikanske på flere områder fordi markedmekanismen utnyttes mer effektivt. Selv om et legebesøk er kraftig subsidiert så er det ikke gratis. Det koster nok til at folk ikke vil gå til lege i tide og utide. I motstetning til Amerikansk hvor legebesøk i praksis er gratis for de som er forsikret.

Derimot er ikke markedet helt perfekt. Fastlege ordningen hindrer i praksis effektiv konkuranse. En fastlege har jo i praksis nesten monopol, siden man kan skifte lege ytterst sjelden. Siden leger ikke kan bestemme pris selv så kan ikke pris brukes til å regulere tilbud og etterspørsel. F.eks. har man en mindre alvorlig plage så vil man kanskje velge å gå til en billig lege. Er det noe mer alvorlig så vil man kanskje gå til en bedre og dyrere lege. Men lik pris kan man like gjerne gå til en god lege for trivielle plager. En ressurs blir derfor sløst bort.

Jeg mener et godt eksempel på hvor bra markedet fungerer er å sammenligne tannleger i Norge og Nederland. I Nederland er tannleger en del av hele helsesystemet. Man får dekket kostnadene fult av forsikringselskapet. Dvs det oppfordres til å gå i tide og utide til tannlegen i Nederland.

I Norge derimot er tannlege systemet helt privat. Man kan fritt velge tannlege. Tannlegen kan fritt sette prisen sin. Og betaler av tjenesten er den samme som mottaker. Resultatet er at i Norge kan man få tannlege time i løpet av få dager. Å finne en ledig tannlege er heller ikke vanskelig.

I Nederland derimot så kan det derimot ta over en månde å få time, om ikke lenger. Bare det å finne en tannlege som tar i mot nye pasienter er utrolig vanskelig.

Jeg mener dette burde være grunn nok til at lege ordnigen fult ut privatiseres i Norge. Dvs den gjøres mer lik tannlege ordningen. Leger kan fritt sette pris og pasienter kan fritt velge lege.

Mange vil kanskje klage over at da blir lege besøk mye dyrere. Men vi betaler jo allerede subsidieringen over skatteseddelen. Hvofor ikke betale lege regningen direkte?

Hvis tilbud og etterspørsel mekanismen fungerer, dvs det er ingen kunstige hindre for at flere kan bli leger, så vil en økning i intekt for leger føre til at flere blir leger som over tid vil føre til større tilbud og dermed lavere priser.

Kan vi konkurere med Kina?

En gjennomsnittelig kinesisk fabrikk arbeider tjener i dag omtrent en tredjedel til halvparten av hva en industri arbeider tjente i Vesten under den industrielle revolusjon. Han/hun jobber 12, 15 eller 18 timer hver dag, vanligvis 6 dager i uka. Dette kombinert med at fabrikker knapt har noen sikkerhets, utslippskrav eller velferd og hele forpliktelser ovenfor sine arbeidere.

Ikke rart kinesiske priser er uslåelige. Vi trøster oss med at vi kan forbli konkuranse dyktig ved å tilby høyere kvalitet, gjennom bruk av mer avansert teknologi og maskiner. Men også dette ser ikke ut til å være noen barriere for Kina. De trenger ikke utvikle noe teknologi selv. De bare kjøper det fiks ferdig fra Vesten. Vi tror kanskje at det bare et jobber som blir "eksportert" til Kina. Sanheten er at hele vår industrielle infrastruktur blir eksportert.

Et eksempel. Et stålverk i Kina hadde ikke avansert nok teknologi til å lage stål av den kvalitet som kreves for bilmotorer. Hva gjør Kina? Når et slikt stålverk går konkurs i Tyskland fordi de ikke klarer å konkurere mot Kineserne på pris, så kjøper Kineserne hele stålverket. Plukker det fra hverandre. Sender det i deler halve verden rundt til Kina og bygger det opp igjen i Kina. Vips, problem solved.

Dette er hentet fra boken "China Shakes the World" skrevet av James Kynge. Det er ikke det eneste eksempelet. I omtrent hver eneste tenkelige bransje i vesten blir bedrifter utkonkurert på pris av Kinesiske konkurenter. Når de går konkurs så kjøper kineserne maskinene, fabrikkene og teknologien deres. De blir enda mer avanserte og utkonkurere neste bedrift høyere opp på listen.

Er det da mulig å konkurere mot kineserne? Arbeidskostnadene er jo helt umulig å slå. De er bare en liten brøkdel av hva de er i Norge. Teknologi beskytter oss ikke særlig. Den blir enten kjøpt eller stjålet av Kineserne.

Det er da kanskje verdt å spørre seg om denne ideen at høyteknologi er løsninger på alle problemer for Norge. Politikere snakker stadig om at vi må ikke være så råvare basert fordi pengene ligger i videreforedling. Sprøyt. De landene som sliter nå er land som Tyskland og Italia med mye industri og videreforedling. De kan ikke konkurere med Kineserne fordi de kan gjøre omtrent all produksjon billigere enn dem.

Men Norge dermimot er jo i en drømme situasjon. Vår "videre foredlings industri" blir ikke drept av kinesisk konkuranse fordi vi har ikke noen. I stede tjener vi på å få mye billigere varer fra Kina. Og når Kinesisk produksjon øker så øker prisene og etterspørselen etter råvarer. Akkurat det lille Norge selger. Uansett hvor avansert teknologi Kineserne kjøper så kan de ikke få tak i teknologi som lager olje eller fisk av ingenting. Uansett hvor lav lønn en kinesisk olje arbeider har så kan han ikke ukonkurere en norsk fordi han har ingen olje å pumpe opp.