Lureriet med Økologisk jorbruk

Folk i dag vil så gjerne være miljøvennlige og sunne. Da velger de økologiske produkter i den naive tro at da er de begge deler. Fakta er at de blir regelrett snytt. Økologiske jorbruksprodukter er regelrett overpriset. Man tror man betaler ekstra for et mer miljøvennlig produkt. Mens det meste av den ekstra kostnaden går til ekstra fortjenste til supermarkeded.

Dette kalles "price targeting". Det handler om å få folk til å tro at noe er vært mer slik at de betaler mer. Andre måter å gjøre dette på er å f.eks. å pakke in varene i veldig tiltalende inpakningspapir.

Både i "the Economist " (tidskrift) og "March of Unreason" (bok) er det referanser til forsknings raporter og intervju med forskere som har forsket på økologisk jorbruk. Ingen "peer reviewed paper" har noen gang vist at økologisk jorbruk er mer miljøvennelig eller sunnere. Det smaker heller ikke noe bedre. Dobble blind tester er blitt utført og ingen forsøkspersoner har foretrukket smaken på økologisk mat. At den ofte smaker bedre i hyllene skyldes ofte at den er tilfeldigvis ferskere fordi den fraktes kortere vei.

Økologisk jorbruk er dessuten stikk i strid med hensikten mer skadelig for miljøet enn tradisjonelt jorbruk. Dobbelt så mye jordbruksland må brukes fordi det ikke er like intensivt. Dermed må mer skog og natur hugges ned for å skaffe til vei samme matmengde. Det må utføres mer pløying fordi mindre sprøytemidler brukes. Pløying krever mye mer energi. Dermed sløses bort mye mer energi og det blir mer CO2 utslipp enn ved vanelig jorbruk.

Gammeldagse sprøytemidler brukes ofte fordi de anses som mer "naturlige". Til tross for at mer moderne sprøytemidler er langt mindre skadelig for naturen.

Igjen handler dette om dogme fra miljøbevegelsen om at moder natur vet best og det mest naturlige er det sunneseste. Man ser helt bort fra at vitenskapelige fakta sier noe annet.

Advertisements

Markeds

I Dagsavisen i dag skriver forfatter Sidsel Mørck om dagens klimaproblemer, fattigdom og bærekraftig utvikling under tittelsen "HVor mye frihet?". Det er den samme gamle leksa fra venstre siden om alle feilene ved dagens samfunn. Igjen er det markedøknomien gitt skylden for alt som er galt her i Verden.

Mørck skriver:

Markedsøkonomien har i dag tilnærmet globalet hegemoni. Den betraktes gjene som effektiv og selvregulerende. Adam Smiths’ "Usynelige hånd" er ikke i stand til å takle de største problemene" Konstant fattigdom i store deler av verden og økende miljøproblemer.

Men problemet er ikke markedsøkonomien i de fattige land. Problemet er fravær av markedsøkonomi. De fattigste landene er de landene som typisk har de minst frie økonomiene. Land som intil nylig drev et nærmest sosialistisk eller kommunistiske styre. De landene som har vært frie markedsøkonomier i lang tid derimot er rike land i dag. For Mørck og andre på venstre siden synes det mer som å være ønske tenkning at kapitalisme ikke virker. De bare vil ikke at de skal virke fordi ideen strider mot deres idelogiske oppfatning. Mot deres dogmer.

Sidsel Mørck fornekter rett og slett realitetne i verden. Hundrevis av millioner av mennesker har i dag blitt løfter ut av fattigdom i Kina og Inda pga overgang til markedsøkonomi! Ikke på tross av.

Kapitalismen har dessuten vist seg glimrende til å takle verdens miljøproblemer. De mest kapitalistiske landene er de som i dag er både rikest og mest miljøvennelige. Store miljøproblemer har blitt løst. Selv om CO2 utlipp er et uløst problem så betyr det ikke at alt annet er også blitt verre. Tvert i mot. For nesten alle andre utslipp har det vært veldig store reduksjoner.

Mørck skriver videre:

Det må være mulig å skape en alternativ økonomi som tar utgangspunk i naturens tåleevne! Vi trenger et internasjonalt forskerforum av "grønne økonomier" som kan utvikle den tredje økonomi, som baserer seg på det vi vet i dag om naturens tåleevne.

Dette minner og grunnleggende manglende forståelse for økonomi. Det finnes ingen tredje vei. Enten fastsettes prisene hovedsakelig av markedet ellers så fastsettes de hovedsakelig av staten og enten eies og drives bedrifter hovedsakelig av staten ellers så eies de og drives hovedsakelig av private. Alt annet er kun nyanser og blandinger av disse ytterpunkter. Det er ingen radikal anderledes tredje vei. Både kommando økonomier og kaptitalsitiske systemer kan justeres til å ta større hensyn til miljøet.

Mørck som mange andre ser ut til å leve i den misfortåelse av et det kapitalisme er en ren form. Mens det derimot er en uendelig mange variasjoner av systemet.

Genmodifiserte planter og miljøorganisasjonenes skremselspropoganda

Genmodifiserte planter for jordbruket (GMO) er en av de mest lovende inovasjoner i vår tid for å bekjempe fattigdom, feilærnering og sykdom i den tredje verden samt forbedring av vårt miljø.

Og dette er kanskje også et av eksemplene hvor miljøorganisajonene (ikke alle men mange) viser sitt sanne ansikt. De er ikke for å løse verdens miljøproblemer. De er for at vi skal tilbake til en før-industriell tid. Før den moderne verden, vitenskapen og industrien ødela deres hellige mystiske natur. For hvis de virkelig var for et bedre miljø så hadde de tatt imot GMO med åpne armer.

I boken "The March of Unreason", gir Dick Tavern oss noen eksempler på hvorfor GMO er en teknologi vi bør omfavne:

Bedring av miljøet
Med GMO kan man få høyere avkastning som betyr man trenger å bruke mindre arealer til dyrkning. Mer areal kan brukes til trær osv. Med GMO trenger man ikke bruke sprøytemidler. Sprøytemidler forurenser utrolig mye, og dreper my annet dyre- og planteliv. Man vil ofte ikke trenge å pløye jorda. Pløying av jorda er veldig ødeleggende for biodiversitet. Det dreper andre planter som vokser i jorda og insekt liv. Pløying er også en av de viktigste bidragsyterne til jorderosjon. Uten pløying kan vi stoppe en stor del jorderosjonen som foregår i dag.

Bedre forhold for de fattige
Fordi GMO ikke krever spøyting og ofte ikke krever pløying så kan teknologien lett benytes av fattige som ikke har råd til traktorer og dyre sprøytemidler. Når fattige har råd til sprøyte midler så har de ofte ikke råd til ordentlig beskyttelse. F.eks. blir tusenvis av bønder forgiftet av sprøytemidler mens de sprøyter hvert år i Kina. Etter inføring av GMO så har helsen til bøndene forbedret seg dramatisk. Økonomien har også forbedret seg siden de ikke trenger å bruke penger på sprøyte midler og får større avkastning.

GMO kan brukes til å modifisere planter til å gi ekstra næringsinhold som fattige som lever på en ensidig diet trenger. Dette kan redusere forekomster av underernæring.

Flere områder i Afrika blir ofte plaget av tørke. De har ikke råd til irregasjon eller annen kunstig vanning og store avlinger blir ofte tapt og det fører til omfattende hungersnød. Med GMO har man klart å lage planter som kan overleve disse tørke periodene. De kan også dyrkes i tørre områder man ikke kunne dyrke noe tidligere. GMO kan mao potensielt averge store hungersnøder.

Hvordan kan noen være i mot GMO?
Til tross for alle disse enorme fordelene så er det enorm ofte irrajonell motstand mot GMO. Det hjelper ikke at Miljøorganisasjonene sprer dessinformasjon og spiller på folks frykt for det ukjente. Vi har blitt imprentet med at bare naturlige ting er trygge og sunne og at unaturlige ting er farlig. Har bivirkninger, er kreframkallende osv. Men sukker, tobakk, opium er også helt naturlig men de er ikke ufarlige eller sunne for det. GMO blir framstilt som en slags mutanter. Som noe anderledes. Som om vi tukler med naturen.

Men GMO er slettes ikke noe nytt. GMO er bare en mye mer presis måte å gjøre hva vi har drevet med i hundrevis av år allerede. Gjennom avl kombinerer vi gjener mellom to forskjellige planter. Hundrevis ag gener kan overføres. Vi har ikke kontrol med hvilken gener. Det blir prøving og feiling. Med GMO derimot kan vi overføre et og et bestemt gen. Vi har mao full kontroll over hva vi gjør.

Hvis man synes avl fortsatt er mer naturlig enn GMO, hva med dette: Planter i dag blir og har blitt i mange år frambringt gjennom mutasjoner. Frø blir bestrålt til de muterer. Man får en masse tilfeldige mutasjoner. Så leter man etter de plantene der mutasjonene ga forbedrede egenskaper.

Hvordan kan noen hevde at dette er mer naturlig og tryggere enn GMO? Man har jo null kontroll over hvilken gener som blir endret. Hundrevis av gener blir endret for å endre et par gener som vi er interesert i.

Disse plantene blir i motsetning til GMO sjelden eller aldri kontrolert for helsemessige effekter. Spørsmålet er ikke om det er trygt å spise GMO mat. Spørsmålet er vel heller om det er trygt å spise ikke-GMO mat! GMO vekster blir nøye testet før de slippes for markedet. Man tester dem nøye for å se om de kan gi helsemessige skader. Det samme har blitt gjort med de færreste ikke-GMO planter. Vår kjente og kjære potet ville ikke en gang ha passert kravene for GMO, bla fordi den produserer giftstoffer når den blir utsatt for solys og blir grønn.

GMO mat er nå blitt spist av millioner av mennesker i mange år uten at noen helsemessige skader har blitt påvist. Ingen eksperimenter har enda påvist helsemessige farer ved GMO (Nå helt i det siste er det vistnok en sak om GMO mais som Greenpeace hauser opp, men vi får se hva resultatet blir der.)

Spredning
GMO blir som sagt framstilt som noe unaturlig. Som noen mutanter. I skremselspropogandaen er man redd for at disse mutatene skal spre seg. At de skal slippe ut i det ville og "smitte" andre planter. Dette er grovt overdrevet. For de første er det ikke noe spesielt unaturlig med GMO. Det er ikke noe anderledes enn planter fra avl eller bestråling, eller som har blitt importert fra andre land. Gjennom historien av masser av planter og dyr blitt inført i nye land hvor de før var ukjente. Til tross for det utrolig store antallet planter som har blitt inført så har dette ført til neglisjerbare problemer. F.eks. har poteten spredd seg vilt rundt i Norge og "smittet" andre vekster når den ble inført for noen hundre år siden?

Domestiserte planter sprer seg ikke i det ville. De er ikke hardføre nok til å klare seg uten tilsyn fra en bonde slik ugress er. GMO planter er ikke noe anderledes i slikt henseende. De blir ikke til ugress bare fordi man endrer et par gen. Tester har blitt utført der man har "sluppet løs" GMO planter i det ville. Ingen klarte seg. De dødde ut alle sammen.

Hvorfor er Miljøorganisasjonene i mot?
Jeg tror så klart ikke folk i miljøorganisasjonene er onde eller har onde hensikter. De er derimot sterke idealister og jobber hard for å skape en bedre verden. Men idealisme er ingen erstatning for inteligens og kunnskap. Mange melder seg på, uten særlig mer avansert oppfatning av virkeligheten enn at naturlige ting er sunt og unaturlige ting er usunt. Som må være en av dagens mest harlivede myter. Sukker, tobakk og opium er alle naturlige produkter. Ingen vil vil vel kalle dem sunne? Vann fra brenning av hydrogen er antakelig den mest unaturlige formen for vann. Men den er også det reneste vann man kan frambringe.

De har blitt så desilusjonerte av at vitenskapen ikke altid kan gi alle svarene. Så i stede for å forholde seg til en komplisert verden så bestemmer de seg dogmatisk for at moderjord vet best. Vitenskapen og industrien er naturens fiender, pga de har vært med på å skape foruresing.

Magefølelsen blir opinions styrende i stede for logikk og fakta. Føre-var prinsippet blir vridd og vendt på til det mest groteske. Ingen ting er godt nok intil det er 100% bevist at det er 100% ufarlig. I så måte så kan vi jo stoppe å spise mat med en gang. Vi har jo ikke bevist at maten vi allerede spiser er 100% ufarlig. Før-var blir holdt fram nærmest som et relgiøst dogme uten hensyn til graden av sansynlighet at GMO er farlig eller graden av potensiell skadelighet.

Desverre ser det ut som om i miljøvern så er det som i relgion. Det er ekstremistene som får vokser raskest. De moderate blir rett og slett ikke hørt.

Miljøbevegelsens dobbelt moral

Miljøbevegelsen er i vill jubel fordi et overveldende flertall av klima forskere mener det nå er grunnlag for å si at økt global oppvarming er i hovedsak menneskeskapt. Alle som ikke godtar dette blir kalt for det ene og det andre. At de fornekter fakta osv. Men dette er direkte dobbelt moral. På hvilken side befinner miljøbevelsen seg når et overveldene flertall av forskjere mener at genmodifisert mat er både trygg og viktig for verden, eller når flertallet av forskere mener at kjerkraft kan produseres trygt og miljøvennelig? Nei da har plutselig vitenskapen feil.

Må være greit å kunne velge når vitenskapen har rett eller feil. Minner meg om relgiøse fundamentalister som bare godtar forsknings resultater som passer med bibelsk lære. Hvis vi ikke kan stole på vitenskapen i sammenheng med atomkraft eller genmodifiserte planter hvorfor skal vi stole på vitenskapen i forbindelse med global oppvarming?

Jeg mener altså at vi må godta at menneske står bak global oppvarming. Men da mener jeg man må godta alle andre resultater fra vitenskapen relatert til miljøvern. Dvs av vi kan trygt spise mat fra genmodifiserte planter og at vi kan bygge ut trygg atomkraft. Å mene noe annet ville vært dobbeltmoral.

For ikke å ta alle over en kam, så mener jeg det er stor forksjell innen miljøbevegelsen. Greenpeace er en av værstigene. De ligner mer på en relgiøs bevegelse enn en miljøbevegelse. Belona derimot har jeg forholdsvis stor respekt for. De er konstruktive. Det virker som de faktisk legger vekt på vitenskap og de kommer med forslag til faktiske løsninger på miljøproblmer. I stede for å bare stå å skrike "Nei" til enhver ting de ikke liker.

Ja til høyere strømavgift og bensinavgift!

I tråd men forrige innlegg vil jeg oppfordre til mye høyere strømavgift og bensinavgift. Det må bli dyrere å bruke strøm og bensin i Norge.

Okay, før jeg blir halshogd la meg forklare hvordan en selverklært markedsliberalist/markedsfunadamentalist (eller hva nå venstre siden kaller det) kan være for høyere skatter og avgifter.

I motsetning til alle andre som skriker om høyere avgifter, senest tidligere NHO-direktør Jens Ulltveit-Moe, som ville doble strømprisen, så vil jeg at disse avgiftene skal følges opp med tilsvarende reduksjoner i andre skatter og avgifter. Ellers ender jo alt sammen opp som en gavepakke til statens skattemyndigheter.

Så da mener jeg vi bør kraftig redusere bilavgiften. Det er jo ikke biler som forurenser. Det er kjøring av biler som forurenser. Det er derfor det som bør beskattes.

Økning i strømavgiften kan eventuelt kompenseres med reduksjon i inntektskatten eller merverdi avgiften.

Miljøskatter

Hvem betaler egentlig for økte miljøskatter? Betaler egentlig noen, og hva medfører høyere miljøskatter?

Et nullsum spill
Blir en bedrift pålagt en miljøavgift så vil de typisk øke prisene sine. Forbrukeren må derfor betale mer. Staten på den annen side får større skatte intekter. Men hva skal staten gjøre med disse ekstra intektene?

Staten kan gi oss skattelettelser eller flere velferdsgoder. Eventuelt sløse de bort på mer byrokrati 😀

Mao for hele samfunnet så er miljøskatter et null sum spill. Noen får akkurat like mye mer som noen får mindre.

Et tanke eksperiment
Men hva om vi gjorde et tanke eksperiment. Staten øker miljøavgiftene og skattene så mye at den typiske Nordmann må punge ut 1000 kr mer for alt han/hun kjøper i løpet av en månde. Men samtidig gir staten den gjennomsnittelige Nordmann 1000 kr i skattelette hver månde. Dvs alle er i samme situasjon som før miljøskatten ble inført.

Endret forbruksmønster
Hva er da poenget med miljøskatten? Poenget er at den endrer insentamenter og økonomisk oppførsel. Miljøvennelige produkter er nå blitt billigere enn de som ikke er det. Forbrukeren vil da se sitt snitt til å spare penger og skifte sitt forbruksmønster til mer miljøvennelige produkter.

Hvem taper når det skjer? Bedriftene som selger miljøuvennelige produkter begynner å tape salg. Siden de selger mindre så får staten mindre intekter fra miljøavgifter. Staten blir med andre ord taperen.

Men for å rette opp dette tapet må staten enten øke skattene eller redusere  velferdsgodene. Hvis skattene øker, så blir det ingen gevinst for forbrukeren å gå over til miljøvennelige produkter, men det blir tap hvis han går over på miljø-uvennelige produkter.

Men vi kan allerede se hva trenden i denne politikken er. Ingen får noe mindre penger, men forbruket vris over til mer miljøvennelig forbruk. Likeledes endres industri produksjon til mer miljøvennelig produksjon.

Ulemper
Dette høres jo veldig fint ut, ikke sant? Det må da være noen ulemper? Så lenge det finnes et mer miljøvennelig alternativ for et hver produkt som er av akkurat samme kvalitet og pris, så er det ingen ulemper. I praksis er jo ikke dette tilfellet. Det er f.eks. ingen bil som ikke forurenser og som koster det samme som en bensin drevet bil. Med miljøavgifter så må vi altså akseptere varer og tjenester av lavere kvalitet og komfor enn det vi er vant med. Vi kan se på dette som om at vi kjøper billigere produkter for å få noe penger til overs til å kjøpe bedre miljø.

Og det er dette som er hele poenget med miljøskatter. I dag har vi i praksis ingen mulighet til å kjøpe bedre miljø som forbruker, fordi et produkts pris ikke reflekter miljøgevinsten eller tapet det har i forhold til et annent produkt.

Alternativer
Alternatived er så klart å merke produkter med miljømerking. Forbruker kan da velge å kjøpe dyrere men mer miljøvennelige produkter. Problemet med dette er flere. Et er en versjon av "free rider" problemet. Selv om alle vil ha bedre miljø så vil ingen betale for det med mindre alle andre gjør det. Rett og slett fordi nytten av miljøvennelige produkter bare blir synelig om mange kjøper dem. Om bare jeg kjøper en miljøvennlig såpe så vil jeg ikke merke mye forskjell i luften jeg puster eller vannet jeg drikker.

Informasjons problemet
Et annent problem er informasjons problemet. Å finne forholde seg til hvilken produkter som er miljøvennelig og ikke er tidkrevende. I tillegg er merking av produkter vanskelig. Hver produsent må ha kontroll på sine utslipp og utslippene til alle underprodusenter i tillegg.  Med miljøskatter så blir slik informasjon bakt in i prisen. En produsent trenger ikke orientere seg om miljøstandarden til underprodusenter. Han/hun vil kjøpe billigere produkter uansett. Det vil ofte være det samme som miljøvennelige produkter.