Jeg flytter hjem til Norge!

Jeg flytter hjem til Norge!! Om litt over en uke så er det "bye bye Holland". Da er 4 år i utlandet over. Først 1 år i USA også 3 år i Nederland. Det har vært en opplevelses rik tid, som jeg ikke ville vært for uten. Og til tider ville jeg bo både i USA og Nederland. Men når alt kommer til alt så "Borte bra, men hjemme best".

Jeg gleder meg til å spise fiskepudding med majones, kaviar og gilde pølser surret i bacon, makrell i tomat, mors kjøttkaker, Peppes Pizza med biff stykker, pom frites med pom fritt krydder, Sjørøverbrød osv. Kort sagt det underlige samsuriet av mat som man bare finner i Norge. 

Til Nederland: Nei, pom fritt skal ikke svømme i majones! Pølser på boks er ikke kult, og hvorfor er dere altid så gjerrig på ketchupen?

Til USA: Hvit skumgummi er ikke brød! Mat blir ikke bedre av at det er mer av den eller at du blander i så mange ingredienser som mulig. Potetgull, muffins og donuts er ikke mat!

Vi er kanskje ikke verdens mest sofistikerte folkeslag i Norge. Vi drikker oss sanseløse i helgene og sovner på fortauet. Høffelighets fraser er ukjente begrep og vi har nærmest frykt for å snakke med fremmede. Veiene våre et fulle av hull. Kort sagt Norge og nordmenn er ikke akkurat perfekte. Men hvem er? Amerikanere er brautende og skrytete. Å leve uten bil i USA er for de som liker selvpining. Nederlendere er sykelig opptatt av tidspunkt. Ingenting kan gjøres på sparket. Alt må planlegges i detalj og avtales minst 2 uker i forveien. I Nederland er det altid dårlig plass, og trappene så bratte at å gå opp og ned en etasje er å leke med livet.

Kort og godt ikke noe land eller folk er perfekte. Hva jeg har lært er å sette pris på mange ting i Norge som jeg alltid tok for gitt. Samtidig som jeg lærte at mange ting kan gjøres bedre. Vi har også mye å lære av andre. Det er ingen grunn til å slå seg selv på brystet og si at Norge er verdens beste land å bo i. Akkurat for meg så er det vanskelig å finne et bedre sted å bo med det er fordi jeg er født og oppvokst i Norge. Jeg kan takle de negative sidene fordi jeg er vant til dem. Samtidig som jeg er blitt avhengig av de positive sidene ved å vokse opp her. Men for andre vil andre aspekter  ved livet være viktig og da er kanskje ikke Norge så bra sted å bo allikevel.

Jeg har også lært mye om meg selv og hva det vil si å være norsk. Jeg skjønte vel ikke hvor norsk jeg var før jeg tilbringte 4 år i utlandet. Vi nordmenn er kjent for å være sterkt knyttet til naturen. Det har jeg aldri forbundet med meg selv. Har aldri likt campingliv spesielt. Driver ikke med jakt, fiske eller lignende. Men jeg liker å enten jogge eller gå en tur i skogen. Trodde ikke det var noe spesielt med det.

En av mine portugisiske venniner skjønte ikke hvorfor jeg maste sånn over hvor flott turtereng vi hadde utenfor der vi bodde i Nederland. Kjæresten hennes hadde vært i Norge, og kunne senere fortelle henne at jeg bare var typisk norsk. Nordmenn likte vist skog og mark av en eller annen grunn.

Nå som jeg flytter hjem kommer jeg til å savne mange ting fra både USA og Nederland. Jeg kommer til å savne kanalene, de koselig smale mursteinshusene, bylivet, at jeg kan sykle hvor som helst på sykkelsti og det komiske språket de kaller Nederlandsk, tog som går hvert 15 minutt og busser som går hvert tredje og ikke minst den Nederlanske osten. Fra USA kommer jeg til å savne det vanvittige utvalget i butikken, hvor lett det er å kjøre rundt, at man kan gå inn en hvilken som helst butikk og snakke "smalltalk" med inhaveren, at man kan bli bedt med på BBQ etter 5 minuters samtale med en ukjent.

Men jeg kommer til å sette pris på ærligheten, jordnærheten, beskjedenheten og ektheten i Norge. Butikk ansatte er kanskje ikke altid særlig høffelige men de er ofte genuint glade og når de sier noe hyggelig så ser de ut til å mene det. Når man snakker med en kundebehandler på telefonen så er det ikke er robot stemme i slutten av samtalen som sier "Thank you for calling, we appriciate your call bla bla". Når man går inn i en butikk så er man ikke "The customer", men en av dem. Folk snakker ikke til deg med ekstra respekt. Det er ingen "sir", som i USA, men en direkte tone. Det er ok å fleipe og tulle eller være gretten den dagen fordi man stod opp for tidlig. Nå er man ikke kunde med stor K i Nedlerland heller. Men det er likevel en viss avstand. Det er noe mer formalitet mellom deg som kunde og kundebehandler/butikk ansatt.

Men mest av alt blir det hyggelig å kunne være mer sammen med familien igjen og å plukke opp tråden med venner og bekjente.

Advertisements

Kan vi konkurere mot Kina? (del 2)

Kina kan virke uovervinnelig i internasjonal konkuranse. Med sitt vanvittig lave kostnadsniva, raske adopsjon av ny teknologi og enorme marked. Men denne konkuranse evnen er ikke bærekraftig. Kina har enorme strukturelle, politiske og miljømessige problemer. Det spørs om Kina klarer å bli et rikt land innen de treffer veggen.

Når tar Kina igjen USA?
I boken "China Shakes the World. The Rise of a Hungry Nation", skrive James Kynge også om de enorme utfordringene Kina står foran. Med dagens utvikling på rundt 10% økonomisk vekst hvert år så vil ta rundt 20 år før Kina har samme BNP som USA har i dag. Men siden befolkningen i Kina er mye større enn i USA så vil det tilsi at hver Kineser da er fortsatt fattigere enn en gjennomsnittelig Amerikaner. Problemet med denne sammenligningen er at varer og tjenester er mye billigere i Kina. Ikke minst pga kunstig lav valuta kurst. Justert for kjøpe kraft så er Kinas BNP per inbygger rundt 5000 dollar i dag og rundt 38 000 dollar i USA (tall fra The Economist: World in Figures 2006). Der omtrent samme tall som for Norge. Med 10% hvert år så vil 5000 dollar bli til 37 000 dollar innen 21 år.

Problemer i kø
Men spørsmålet er: Klarer Kina å holde samme tempo i 21 år til? Mye tyder på at det ikke er mulig. Kina står foran et enormt demografisk problem. Pga ett barns politikken så vil Kina innen kort tid få veldig få unge per gamle. Dvs større andel av befolkningen vil bli uproduktiv. Da blir de vanskelig å holde tempo oppe.

Kina er i ferd med å utvikle enorme skjevheter i utviklingen. Det er først og fremst de store kystbyene som vokser raskt ikke inlandet. F.eks. er det nevnt at Shanghai kan ha økonomisk vekst på 20% i året. Dette har ført til mye uro på landsbygda. Hvert år er det nå titusenvis av opprør. Kina kan komme til å bli politisk ustabil.

Mye av konkuranse fordelen til kinesisk industri er kunstig. Vann, elektrisistet, land osv gis til industrien til kunstig lave priser. Ofte sterkt subsidiert. Prisen på varere i forhold til omverdnen holdes enda lavere med kunstig lav valuta kurs. Alt dette koster den Kinesiske staten mye penger, og kan sansynligvis ikke fortsette i det uendelige. Denne politikken fører også til enorm sløsing med energi og natur ressurser. Med resultatet at Kineserne ødelegger sitt eget miljø i rekord fart. Tilslutt blir det umulig med billig vann, energi og land av miljømessige årsaker.

Bank problemer og lav profitt
Et annet stort problem er overproduksjon og lave profitt marginer. En veldig stor andel av Kinesiske selskaper har ikke noe profitt overhodet. De selger produkter til omtrent samme pris som prisen for råvarene, pga den sterke konkuransen i markedet. I et normalt fungerende kapitalistisk system så ville dette ført til konkurser og dermed til redusert produksjon intil nogelunde profitt marginer ble etablert. Men ikke i Kina. I Kina kan et selskap knapt gå konkurs. Bankene vil fortsette å låne penger til firma som taper penger år etter år for å holde dem flytende.

Man kan kanskje undre seg hvorfor bankene driver på slik. Vet de ikke sitt eget beste? Problemet er at bank systemet er kraftig regulert. De kan ikke sende penger ut av landet og staten har et system som oppfordrer til mye sparing. Resultatet er at siden Kinesere sparer utrolig mye av intekten sin så har bankene mer penger enn de klarer å låne ut. Masse billige lån blir derfor hivd etter dårlige selskap.

Dette er så klart en tikkende bombe. Før eller siden kommer bedriftenes tap og eller gjeld til å bygge seg så stor at bedriftene og bankene som låner til dem klapper sammen.

Teknologisk og økonomisk grense
En annen grense er av teknologisk art. Mye av grunnen til at Kina kan vokse så raskt er rett og slett at de ligger så fryktelig langt bak. Det er hele tiden utrolig store teknologiske forbedringer de kan gjøre. Men før eller siden så vil jo Kina nå samme teknologiske nivå som Vesten og tømt all den billige arbeidskraften sin. Da vil vekst raten naturligvis falle.

Konklusjon
Kina er ikke så uovervinnelig som det kan synes. Konkuranse evnen til Vestelige land i forhold til Kina vil antakelig bedres i framtiden etter som Kina møter flere og flere interne begrensninger. Lønninger innen flere bransjer øker også såpass fort at konkuranse fortrinn fort forsvinner. Ta f.eks. India, flere selskaper har sluttet å outsource visse tjenester fordi lønningene i India innen IT har gått såpass opp at outsourcing ofte ikke lønner seg. Lignende trender vil antakelig også skje i Kina.

Organisering av Norsk helsevesen: mitt forslag

1. Staten betaler sykehus opphold men det er en egen andel.

2. Private og offentlige sykehus likestilles. Pasienten kan velge hvilket sykehus han/hun vil behandles på, men staten betaler.

3. Staten setter maks satser på behandlinger i sammarbeid med offentlige sykehus. Dvs private sykehus kan bare tilby behandling til lik eller lavere pris enn offentlig. Dette for å hindre A og B helsevesen. Går man til et billigere sykehus så betaler man mindre egenandel.

4. Fastlege ordningen fjernes. Private lege senter og offentlige sidestilles. Man kan beholde noe subsidiering i pris, men det bør også kunne komme lege senter som Volvat til gode. Leger kan fritt sette pris og pasienter kan fritt velge lege.

5. Alle leger og sykehus blir pålagt å registrere pasient informasjon i samme sentrale database. Denne databasen kan bli administrert av de offentlige. Dette vil tillate enkelt bytte mellom forksjellige leger og sykehus for pasienten. Man skal ikke måtte behøve å skrive navn og adresse 10 ganger ved et sykehus opphold. Oppgivelse av navn eller personummer burde være nok.

Poenget med alle mine forslag er å skape mer konkuranse og dermed lavere pris og bedre kvalitet. Ved at alle helsetjener koster noe for pasienten og kan velges fritt så blir det i praksis skapt konkuranse.

Subsidiering av prisen fører så klart til mindre idielle forhold fra at markedsøkonomisk ståsted. Men det må balanseres ut fra hensyn om at ingen bør kunne nektes livsviktig operasjoner pga økonomisk situasjon. Dessuten tror jeg det er et mindre problem innenfor sykehus, siden få antakelig vil gjennomføre unødvendig mange operasjoner. Faren for unødvendig mange legebesøk er så klart større og derfor bør subsidieringen her være lavere. Dessuten vil de fleste klare å betale en legesjekk selv uten subsidiering.

Grunnlag for å hindre fri konkuranse på pris for sykehus (maks priser) er at sykehus ikke fungerer som andre bedrifter. Det er begrenset med gode leger og hvis private sykehus kan overby offentlige ved bare å ta høyere betaling for tjenester så blir private sykehus bedre uten å faktisk være organisert noe bedre.

Muligens kan dette løsnes på hvis det gjøres lettere for folk å bli leger. Da vil lønnsøkning for leger fort føre til flere leger. Men i dag er studietiden for leger alt for lang og kravene for høye til at man kan forvente at høyere lønninger vil føre til merkbart flere leger.

Når det gjelder private forsikringsselskaper så vet jeg ikke om det er verdt det. Virker som om de ofte skaper mer problemer enn de løser. Men de kan muligens supelere sysemet jeg har skissert. F.eks. kan man tegne en forsikring for å slippe å betale egen andeler på sykehus opphold, eller for å slippe å betale for legebesøk. Men i utgangspunktet bør det gjøres billig nok til at ingen trenger å tegne forsikring.

Fjern fastlegen

Norsk helsevesen fungerer bedre enn det Amerikanske på flere områder fordi markedmekanismen utnyttes mer effektivt. Selv om et legebesøk er kraftig subsidiert så er det ikke gratis. Det koster nok til at folk ikke vil gå til lege i tide og utide. I motstetning til Amerikansk hvor legebesøk i praksis er gratis for de som er forsikret.

Derimot er ikke markedet helt perfekt. Fastlege ordningen hindrer i praksis effektiv konkuranse. En fastlege har jo i praksis nesten monopol, siden man kan skifte lege ytterst sjelden. Siden leger ikke kan bestemme pris selv så kan ikke pris brukes til å regulere tilbud og etterspørsel. F.eks. har man en mindre alvorlig plage så vil man kanskje velge å gå til en billig lege. Er det noe mer alvorlig så vil man kanskje gå til en bedre og dyrere lege. Men lik pris kan man like gjerne gå til en god lege for trivielle plager. En ressurs blir derfor sløst bort.

Jeg mener et godt eksempel på hvor bra markedet fungerer er å sammenligne tannleger i Norge og Nederland. I Nederland er tannleger en del av hele helsesystemet. Man får dekket kostnadene fult av forsikringselskapet. Dvs det oppfordres til å gå i tide og utide til tannlegen i Nederland.

I Norge derimot er tannlege systemet helt privat. Man kan fritt velge tannlege. Tannlegen kan fritt sette prisen sin. Og betaler av tjenesten er den samme som mottaker. Resultatet er at i Norge kan man få tannlege time i løpet av få dager. Å finne en ledig tannlege er heller ikke vanskelig.

I Nederland derimot så kan det derimot ta over en månde å få time, om ikke lenger. Bare det å finne en tannlege som tar i mot nye pasienter er utrolig vanskelig.

Jeg mener dette burde være grunn nok til at lege ordnigen fult ut privatiseres i Norge. Dvs den gjøres mer lik tannlege ordningen. Leger kan fritt sette pris og pasienter kan fritt velge lege.

Mange vil kanskje klage over at da blir lege besøk mye dyrere. Men vi betaler jo allerede subsidieringen over skatteseddelen. Hvofor ikke betale lege regningen direkte?

Hvis tilbud og etterspørsel mekanismen fungerer, dvs det er ingen kunstige hindre for at flere kan bli leger, så vil en økning i intekt for leger føre til at flere blir leger som over tid vil føre til større tilbud og dermed lavere priser.

Norske og Nedlerlandske nabolag

I dag var det en flott dag i Veldhoven (der jeg bor). Solen skinte og det var 17 grader! Så jeg gikk ut for å praktisere en god gammel norsk tradisjon: søndagsturen. Nå er det jo ikke akkurat å så mye skog og mark i Nederland så jeg gikk en tur i nabolaget.

Det er vanskelig å ikke bli slått av den vanvittige store forskjellen på norske og nederlandske nabolag. Jo lenger jeg har bodd i Nederland jo mer får jeg følelsen av mitt hjemland er en slags siste utpost i villmarken. Et sted romeriket og sivilisasjonen aldri nådde. Norge har et røft preg.

Går man rundt i et norsk nabolag så slår det en hvordan alt ser ut til å bare vokse vilt. Det er hull i veien, sprukket asfalt overalt. Veier svinger hit og dit. Fortau ser ut til å ha blitt spredd ut tilfeldig. Ugress vokser over alt. I det hele tatt så ser det ut som folk generelt sett driter i det offentlige rom.

Til sammenligning ser alt ut til å være planelagt i Nederland. Ingenting er overlatt til tilfeldigheten. De fleste veier er rette og har sykkelsti, fortau og bilvei. De forskjellige filene er markert med fargekoder eller er lagt med forskellig typer stein.

I stede for oppsprukken asfalt så har de heller eller brostein lagt ofte i intrikate mønstre. Ved lyskryss er det spesielt underlag for at blinde skal merke at det er et kryss.

Til tross hvor knøtte små nederlandske hager er i forhold til norsk standard så kan jeg ikke la være å bli imponert over hvor mye arbeid de legger i hagene sine. Omtrent ingen hage ser lik ut. Busker og vekster er plantet etter nøye regler. Busker hekker og trær er klippet og trimmet. Man ser alle slags geometriske former: firkanter, kuler, helikser osv. Ofte har de laget små kunstige dammer med steiner rundt, eller fontener, blandet sammen med heller lagt i sirlig mønster. Ja, Nederlandske hager er nærmest som små kunstverk. De er ofte utrolig fargerike også. Nederlendere er utrolig glad i blomster. Hagene har derfor et utrolig utvalg i blomster av alle slags farger og fasonger.

Derimot synes jeg husene kan være nokså kjedelig til tider. Alle er i murstein i omtrent akkurat samme farge. Det er bare variasjoner i rød, oransj, gul, mørk rød, grå eller hvit murstein. Har egentlig aldri sett noen annen farge. De er dessuten ofte rekkehus med ganske bokse aktig form. Selv om husene er enkle så er ofte detaljer mye mer forsegjort enn i Norge. Dørene er ofte veldig flotte, med utskjerninger, glass osv. Vinduene har ofte en øvre del med små fargede glass med forksjellig mønstre. Det minner nesten litt om glass malerier fra katedralene.

Når det er sagt så, må jeg inrømme at jeg foretrekker Norge. Det norske rotet er jo egentlig litt sjarmerende. Det er bare slik vi er. Dessuten har vi digre hus og eindomer i forhold til Nederlendere. Og ikke minst vi har ofte utsikt eller variasjon i landskapet. Uansett hvor mye penger du har i Nederland så kan du glemme å skaffe deg noe utsikt. Landet er jo flatt som en pannekake over alt. Eneste untaket må være å skaffe et hus ut mot en kanal (og kanaler har de jammen nok av her).

Men når jeg flytter tilbake til Norge så vet jeg at jeg vil savne sykkelstiene, og følelsen av et slags lokalsamfunn. I nesten et hver nabolag i Nederland så er det noen butikker, restauranter og kroer. Man kan gå dit og spise "bitterballen" mens man tar en øl og snakker med "naboene". Norge i motsetning til Nederland har blitt et kjøpesenter og bil samfunn.