Har svarte lavere IQ enn hvite og bør vi finne ut om de har?

Som dere sikkert skjønner er dette inspirert av all debatten rundt nest siste program av «Hjernevask». Egentlig burde trenger jeg ikke si så mye fordi denne artikkelen i New York times: All Brains are the same Color, sier egentlig alt som trengs å sies. Kort fortalt sier den hvorfor det mest sansynlig ikke er noen forskjell mellom hvite og svarte genetisk sett når det gjelder IQ. IQ er antakelig ikke så arvelig som «Hjernevask» gir intrykk av. Betyr det at jeg holder med norske kjønnsforskjere, som Lorentzen!? Nei, på ingen måte. De hevder jo at arv har ingenting å si. Det er så klart helt feil.

Er det i det hele tatt galt å undersøke om det er forskjeller på IQ mellom forskjellige etniske grupper eller menneske raser? Anders Heger i Dagsavisen mener f.eks. vi ikke bør stille spørsmålet. Men hvorfor ikke? IQ er ikke det samme som inteligens. IQ måler potensial for akademisk suksess og potensial i typiske akademiske jobber. Men det er bare en av komponentene. Hard jobbing, kreativitet, kommunikasjons egenskaper osv er også viktige egenskaper som er med på å avgjøre hvor bra aller dårlig vi gjør det kariere messig.

Svarte i USA, er dårlig stilt på alle mulige måter. Det er mye fattigdom, kriminalitet, oppløste hjem, vold osv. Burde man da ikke vite så mye som mulig for å kunne løse problemene? Hva kan kunskapen om at svarte har et snitt på 85 i IQ fortelle oss som er av nytte?

Uten denne kunskapen er det lett å tro at bare svarte får like gode skoler som hvite så blir alt bra. Vi vet at IQ blir sterkt påvirket av utvikligen de første leve årene. Det kan dermed tyde på at svarte får en dårlig start i livet lenge før skolen, og om man ønsker å hjelpe sorte til å komme opp på et høyere sosialt nivå så må man begynne mye tidligere enn skolen. Mange svarte barn har f.eks. ingen far hjemme og en mor som er lite hjemme fordi hun må ofte ha 2-3 jobber for å få endene til å møtes. Barna får dermed liten oppfølging de første leve årene. Det er ingen fødsels permisjon som i Norge så barna ser lite til moren sin det første året i forhold til i Norge. For hvite Amerikanere er dette et mindre problem fordi kvinner vanligvis slutter jobben, blir hjemme og forsørges av ektemannen. Vi vet at kosthold også påvirker hjernens utvikling under svangerskapet. Det er viktig med tett oppfølging av lege. Pga mangelen på et helt dekende helsevesen som i Norge, får mange svarte mødre dårlig oppfølging under svangerskapet og som kan være hemmende for barnas hjerne utvikling. Vi vet f.eks. at spedbarns dødligheten i USA er langt høyere enn i Norge. Dette skyldes ikke selve fødselen. Amerikanske leger gjør en heroisk insats. Men oppfølgingen før fødselen er mye dårligere enn i Norge. Man prøvde men gratis jevnelige sjekker av fattige gravide i USA og fikk dramatisk reduksjon i spedbarnsdødliget i denne gruppen sammenlignet med kontroll gruppen.

Anders Hegers argumentasjon mot kunskap minner meg mye om den idealistiske holdningen i Frankrike som gjør at man ikke fører noe statistikk over forskjellige etniske grupper. Ideen er at alle er like i republikken, så man må ikke dele inn folk i grupper. Resultatet er at man har ingen måte å finne ut hvilken virkemidler som hjelper for forskjellige grupper. Man vet jo knapt hva deres problemer er. Resultatet er at integrering i Frankrike er en katastrofe sammenlignet med f.eks. USA og Stor Britania.

Advertisements

Genmodifiserte planter og miljøorganisasjonenes skremselspropoganda

Genmodifiserte planter for jordbruket (GMO) er en av de mest lovende inovasjoner i vår tid for å bekjempe fattigdom, feilærnering og sykdom i den tredje verden samt forbedring av vårt miljø.

Og dette er kanskje også et av eksemplene hvor miljøorganisajonene (ikke alle men mange) viser sitt sanne ansikt. De er ikke for å løse verdens miljøproblemer. De er for at vi skal tilbake til en før-industriell tid. Før den moderne verden, vitenskapen og industrien ødela deres hellige mystiske natur. For hvis de virkelig var for et bedre miljø så hadde de tatt imot GMO med åpne armer.

I boken "The March of Unreason", gir Dick Tavern oss noen eksempler på hvorfor GMO er en teknologi vi bør omfavne:

Bedring av miljøet
Med GMO kan man få høyere avkastning som betyr man trenger å bruke mindre arealer til dyrkning. Mer areal kan brukes til trær osv. Med GMO trenger man ikke bruke sprøytemidler. Sprøytemidler forurenser utrolig mye, og dreper my annet dyre- og planteliv. Man vil ofte ikke trenge å pløye jorda. Pløying av jorda er veldig ødeleggende for biodiversitet. Det dreper andre planter som vokser i jorda og insekt liv. Pløying er også en av de viktigste bidragsyterne til jorderosjon. Uten pløying kan vi stoppe en stor del jorderosjonen som foregår i dag.

Bedre forhold for de fattige
Fordi GMO ikke krever spøyting og ofte ikke krever pløying så kan teknologien lett benytes av fattige som ikke har råd til traktorer og dyre sprøytemidler. Når fattige har råd til sprøyte midler så har de ofte ikke råd til ordentlig beskyttelse. F.eks. blir tusenvis av bønder forgiftet av sprøytemidler mens de sprøyter hvert år i Kina. Etter inføring av GMO så har helsen til bøndene forbedret seg dramatisk. Økonomien har også forbedret seg siden de ikke trenger å bruke penger på sprøyte midler og får større avkastning.

GMO kan brukes til å modifisere planter til å gi ekstra næringsinhold som fattige som lever på en ensidig diet trenger. Dette kan redusere forekomster av underernæring.

Flere områder i Afrika blir ofte plaget av tørke. De har ikke råd til irregasjon eller annen kunstig vanning og store avlinger blir ofte tapt og det fører til omfattende hungersnød. Med GMO har man klart å lage planter som kan overleve disse tørke periodene. De kan også dyrkes i tørre områder man ikke kunne dyrke noe tidligere. GMO kan mao potensielt averge store hungersnøder.

Hvordan kan noen være i mot GMO?
Til tross for alle disse enorme fordelene så er det enorm ofte irrajonell motstand mot GMO. Det hjelper ikke at Miljøorganisasjonene sprer dessinformasjon og spiller på folks frykt for det ukjente. Vi har blitt imprentet med at bare naturlige ting er trygge og sunne og at unaturlige ting er farlig. Har bivirkninger, er kreframkallende osv. Men sukker, tobakk, opium er også helt naturlig men de er ikke ufarlige eller sunne for det. GMO blir framstilt som en slags mutanter. Som noe anderledes. Som om vi tukler med naturen.

Men GMO er slettes ikke noe nytt. GMO er bare en mye mer presis måte å gjøre hva vi har drevet med i hundrevis av år allerede. Gjennom avl kombinerer vi gjener mellom to forskjellige planter. Hundrevis ag gener kan overføres. Vi har ikke kontrol med hvilken gener. Det blir prøving og feiling. Med GMO derimot kan vi overføre et og et bestemt gen. Vi har mao full kontroll over hva vi gjør.

Hvis man synes avl fortsatt er mer naturlig enn GMO, hva med dette: Planter i dag blir og har blitt i mange år frambringt gjennom mutasjoner. Frø blir bestrålt til de muterer. Man får en masse tilfeldige mutasjoner. Så leter man etter de plantene der mutasjonene ga forbedrede egenskaper.

Hvordan kan noen hevde at dette er mer naturlig og tryggere enn GMO? Man har jo null kontroll over hvilken gener som blir endret. Hundrevis av gener blir endret for å endre et par gener som vi er interesert i.

Disse plantene blir i motsetning til GMO sjelden eller aldri kontrolert for helsemessige effekter. Spørsmålet er ikke om det er trygt å spise GMO mat. Spørsmålet er vel heller om det er trygt å spise ikke-GMO mat! GMO vekster blir nøye testet før de slippes for markedet. Man tester dem nøye for å se om de kan gi helsemessige skader. Det samme har blitt gjort med de færreste ikke-GMO planter. Vår kjente og kjære potet ville ikke en gang ha passert kravene for GMO, bla fordi den produserer giftstoffer når den blir utsatt for solys og blir grønn.

GMO mat er nå blitt spist av millioner av mennesker i mange år uten at noen helsemessige skader har blitt påvist. Ingen eksperimenter har enda påvist helsemessige farer ved GMO (Nå helt i det siste er det vistnok en sak om GMO mais som Greenpeace hauser opp, men vi får se hva resultatet blir der.)

Spredning
GMO blir som sagt framstilt som noe unaturlig. Som noen mutanter. I skremselspropogandaen er man redd for at disse mutatene skal spre seg. At de skal slippe ut i det ville og "smitte" andre planter. Dette er grovt overdrevet. For de første er det ikke noe spesielt unaturlig med GMO. Det er ikke noe anderledes enn planter fra avl eller bestråling, eller som har blitt importert fra andre land. Gjennom historien av masser av planter og dyr blitt inført i nye land hvor de før var ukjente. Til tross for det utrolig store antallet planter som har blitt inført så har dette ført til neglisjerbare problemer. F.eks. har poteten spredd seg vilt rundt i Norge og "smittet" andre vekster når den ble inført for noen hundre år siden?

Domestiserte planter sprer seg ikke i det ville. De er ikke hardføre nok til å klare seg uten tilsyn fra en bonde slik ugress er. GMO planter er ikke noe anderledes i slikt henseende. De blir ikke til ugress bare fordi man endrer et par gen. Tester har blitt utført der man har "sluppet løs" GMO planter i det ville. Ingen klarte seg. De dødde ut alle sammen.

Hvorfor er Miljøorganisasjonene i mot?
Jeg tror så klart ikke folk i miljøorganisasjonene er onde eller har onde hensikter. De er derimot sterke idealister og jobber hard for å skape en bedre verden. Men idealisme er ingen erstatning for inteligens og kunnskap. Mange melder seg på, uten særlig mer avansert oppfatning av virkeligheten enn at naturlige ting er sunt og unaturlige ting er usunt. Som må være en av dagens mest harlivede myter. Sukker, tobakk og opium er alle naturlige produkter. Ingen vil vil vel kalle dem sunne? Vann fra brenning av hydrogen er antakelig den mest unaturlige formen for vann. Men den er også det reneste vann man kan frambringe.

De har blitt så desilusjonerte av at vitenskapen ikke altid kan gi alle svarene. Så i stede for å forholde seg til en komplisert verden så bestemmer de seg dogmatisk for at moderjord vet best. Vitenskapen og industrien er naturens fiender, pga de har vært med på å skape foruresing.

Magefølelsen blir opinions styrende i stede for logikk og fakta. Føre-var prinsippet blir vridd og vendt på til det mest groteske. Ingen ting er godt nok intil det er 100% bevist at det er 100% ufarlig. I så måte så kan vi jo stoppe å spise mat med en gang. Vi har jo ikke bevist at maten vi allerede spiser er 100% ufarlig. Før-var blir holdt fram nærmest som et relgiøst dogme uten hensyn til graden av sansynlighet at GMO er farlig eller graden av potensiell skadelighet.

Desverre ser det ut som om i miljøvern så er det som i relgion. Det er ekstremistene som får vokser raskest. De moderate blir rett og slett ikke hørt.

Miljøbevegelsens dobbelt moral

Miljøbevegelsen er i vill jubel fordi et overveldende flertall av klima forskere mener det nå er grunnlag for å si at økt global oppvarming er i hovedsak menneskeskapt. Alle som ikke godtar dette blir kalt for det ene og det andre. At de fornekter fakta osv. Men dette er direkte dobbelt moral. På hvilken side befinner miljøbevelsen seg når et overveldene flertall av forskjere mener at genmodifisert mat er både trygg og viktig for verden, eller når flertallet av forskere mener at kjerkraft kan produseres trygt og miljøvennelig? Nei da har plutselig vitenskapen feil.

Må være greit å kunne velge når vitenskapen har rett eller feil. Minner meg om relgiøse fundamentalister som bare godtar forsknings resultater som passer med bibelsk lære. Hvis vi ikke kan stole på vitenskapen i sammenheng med atomkraft eller genmodifiserte planter hvorfor skal vi stole på vitenskapen i forbindelse med global oppvarming?

Jeg mener altså at vi må godta at menneske står bak global oppvarming. Men da mener jeg man må godta alle andre resultater fra vitenskapen relatert til miljøvern. Dvs av vi kan trygt spise mat fra genmodifiserte planter og at vi kan bygge ut trygg atomkraft. Å mene noe annet ville vært dobbeltmoral.

For ikke å ta alle over en kam, så mener jeg det er stor forksjell innen miljøbevegelsen. Greenpeace er en av værstigene. De ligner mer på en relgiøs bevegelse enn en miljøbevegelse. Belona derimot har jeg forholdsvis stor respekt for. De er konstruktive. Det virker som de faktisk legger vekt på vitenskap og de kommer med forslag til faktiske løsninger på miljøproblmer. I stede for å bare stå å skrike "Nei" til enhver ting de ikke liker.