Ny jobb, flytting, samboer og IKEA

Jeg har hat ingenting-uke i flere uker på bloggen min nå, fordi det har vært alt for mye som skjer. De siste ukene har jeg gått til en vanvittig mengde jobb intervju. For så å begynne i ny jobb. Gått på visininger i Oslo, flyttet til Oslo, dratt utallige ganger til IKEA for å kjøpe møbler også endelig blitt samboer etter at min amerikansk-kanadiske kjæreste flyttet hit for 2 uker siden fra Toronto.

På toppen av det hele skal jeg liksom gjøre ferdig hovedoppgaven min ved siden av. Internet surfe vanene mine har dermed måtte lide sterkt under den nye virkeligheten. 

Advertisements

5343 milliarder kr: USAs handelsunderskudd

Det snakkes mye om det store handelsunderskuddet til USA. De blir snart konkurs snakkes det om. Det er bare det at de slettes ikke har et handelsunderskudd.

Det går ikke mer varer in til USA enn det går ut. Strømmen er like stor i begge retninger. Forskjellen er på typer varer. Varene som går inn er plasma skjermer, biler og elektronikk. Mens bla varene som går ut er produksjonsmidler.

Det er en liten forskjell. Varene som kommer inn kommer fysisk inn på  amerikansk jord. Disse produksjons midlene derimot er Amerikanske firma. De forlater aldri amerikansk jord men deres eierskap gjør det. Vi snakker her så klart om verdiene som utgjør "handelsunderskuddet". USA eksporterer jo selv mange ferdigvarer.

Når utlendinger selger noe til Amerikanere så kan de bare få betalt i dollar. Man kan ikke bruke dollar til å kjøpe noe i f.eks. Kina og Japan. Dermed må Kineser og Japanere kjøpe noe i USA. Dvs det må være full balanse i handelen. De kunne kjøpt f.eks. konsument goder som f.eks. Amerikanske biler. Med det vil de ikke ha. I stede kjøper de Amerikanske firma. Eller for å være nøyaktig det er de det har startet å gjøre nå.

Tidligere så kjøpte utlendinger med store beholdninger av dollar først og fremst statsobligasjoner.

Så kan man spørre seg: er dette "handelsunderskuddet" et problem. Vil tilslutt alle Amerikanske firma være eid av utlendinger og vil økende andel av verdiskapningen i USA gå til utlandet? Intil nylig (2006) så var faktisk strømmen motsatt. Strømmen av verdiskapning fra utlandet til USA var større enn strømmen ut av USA. Dette fordi Amerikanere gjennom mange år har kjøpt opp mange firma i utlandet som gir dem god fortjeneste. Statsobligasjoner som utlendinger sitter på gir derimot dårlig fortjeneste. Men nå har balansen forskjøvet seg. Utlendinger har omplasert til Amerikanske firma og nå stømmer mer penger ut av USA enn inn.

Betyr det at Amerikanerne er i trøbbel? (endelig! hører jeg noen sosialister rope 😀 ) Verdien på bedrifter er så klart ikke statisk. De vokser hele tiden og får mer produksjonsustyr, kapital osv. For at amerikansk handelsbalanse skal være et problem så må strømmen av bedrifts verdier ut av landet være større en veksten i bedriftsverdier. Så lenge USA har sterk økonomisk vekst så kan de faktisk fortsette med å kjøre digre handelsunderskudd i det uendelige.

Dette er faktisk ikke noe særlig nytt. USA har kjørt med digre handelsunderskudd siden før de ble et uavhengig land. Adam Smith observerte for 250 år siden at de Amerikanske kolonier hadde rask økonomisk framgang til tross for konsekvent negativ handelsbalanse i nærmere 100 år. Dette skyltes at Amerikanske bønder kjøpte ustyr fra Europa på kreditt hvert år. Dette gjorde de fordi de viste at de kunne dyrke opp nok jord med dette utstyret til neste år for å betale for alt utstyret med renter og fortsatt få god profitt. Men da kunne man bruke samme logikk også neste år slik at gjelden egentlig bare vokste fra år til år. Men jorbruksproduksjonen og velstanden til bonden vokste raskere og derfor var ikke dette noe problem.

En negativ handelsbalanse er altså ikke skadelig for et land. Det er mer skadelig å stenge helt for handel. Hadde ikke Amerikanske bønder fått kjøpt utstyr på kreditt så kunne de heller ikke ha dyrket opp ny jord like fort.

Positive Amerikanske egenskaper

Siden jeg tidligere omtalt Amerikanere som skrytete, overfladiske, materialistiske og overpatriotiske, så er det også på tide med noen positive egenskaper 😉

1. Generøsitet
Amerikanere er generøse på alle plan. De gir mye tips, mye til veledighet og det spanderer mye på venner. Jeg opplevde dette stadig selv. Når regningen for måltidet kommer, og jeg er i ferd med å ta opp lommeboken, så er reponsen ofte "No, this is my treat".

2. Gjestmildhet
Amerikanske gjestmildhet ligger etter min mening langt over norsk. Jeg har blitt invitert og bodd hos Amerikanere utallige ganger. Folk jeg bare blir så vidt kjent med tilbyr meg opphold. Da snakker vi ikke kun om kompiser på egen alder. Så klart vi har kompiser  som ligger over en helg i Norge. Men snakker om eldre som lar deg bli i f.eks. en uke om gangen. De er da også veldig generøse når du bor hos dem. Man trenger ikke betale for noen ting og de kjører deg ofte hvor det måtte være. På universitet tilby mange meg å bli med dem hjem i helgene hos foreldrene. Noe slikt har aldri skjedd meg i løpet av 3 å i Nederland.

3. Hjelpsomhet
Når jeg bodde hos fjerne slektninger i USA så merket jeg for kvikke de var til å tilby seg å hjelpe til med forskjellige ting. Jeg lurte på ting angående universiteter og de sjekket mye for meg. Når jeg ville ta lappen så ringte de rundt til mange kjøreskoler, fant de beste tilbudene og ordnet kjøretimer. Hver morgen laget moren i huset omelett til meg. Det var nesten litt for mye av det gode. Hun spurte altid om ting hun kunne hjelpe meg med. Nå var de riktignok mormonere så jeg vet ikke helt hvor representativt det er for USA. Mormonere kan være litt overhyggelige til tider 😉

4. Familiebånd og naboskap
Amerikanske familier har etter mitt syn sterkere samhold enn norske. I alle fall i det konservative og ofte relgiøse midtvesten. Spesielt hos mormonere i Utah så gjorde familien ofte veldig mye sammen og man holdt sterkere kontakt med folk lenger ut i familien. Man har også nærere kontakt med naboen. Jeg har aldri kjent mine norske naboer spesielt godt men i USA ble jeg vanligvis kjent med mine venner eller slektningers naboer. Jeg gikk til og med på fjellvandring med nabofamilien. Mine egne slektninger var ikke med. I det hele tatt var det en nærhet og samhold i nærmiljøet som jeg tror er blitt borte i Norge. Ungdom virket også mer opptatt av sine besteforeldre enn jeg var vant med fra Norge. Jeg har blitt med flere venner til deres bestforeldre og spist kaker og drukker brus 😉 Noe jeg ikke tror norske ungdommer ville gjort. Det hadde vel heller opplevdes som litt flaut.

Kommentar angående overfladiskhet
Amerikanere blir ofte omtalt som overfladiske og en stund å mente jeg at dette var bare tull, men jeg har inset at det er det ikke. Men det er ikke helt lett å forklare hva det dreier seg om. Men lurer kanskje på hvordan kan de være overfladiske når de virker så genuint vennelige som jeg nettopp har beskrevet? Den beste måten jeg kan beskrive det på er at Amerikanere lever mer i nuet. De er vennelige og hyggelige når du er der. Er du vekk en stund så er du ikke like viktig lenger. Det er for mange også veldig viktig å framstå som positive, entusiatiske og glade. Hadde man en hyggelig aften men venner. F.eks. kino, middag eller lignende. Så omtales dette i etterkant ofte som "We had SO much fun!". Om du spør "How are you doing?", so er nesten altid svaret "I am great!" eller "I am good", uansett hvordan vedkommende føler seg. Selv om vedkommende har skadet seg skikkelig eller har vært igjennom noe traumatisk.

For Amerikanere er det rett og slett viktig å framstå som positiv. Det er nesten som en høffelighetsgreie. Og dette oppfattes nok litt falskt for oss nordmenn som er så opptatt av å være ekte og si ting som de er.

Myter om USA og Amerikanere

Nå har jeg skrevet så mye negativt om Amerikanere, så det er på tide med noe positivt. Bla ta tak i en del vrangforestillinger om USA og Amerikanere.

Myte 1: Amerikanere er feite og usunne
Det er en utbredt oppfatning at alle disse unge sunne, menneskene som man ser på Amerikanske såpeoperaer og sitcoms er et strekt mindretall og gir et skjevt bilde av Amerikanere fordi de i virkeligheten er utrolig feite og usunne. Dette er en sanhet med modifikasjoner. Min egen erfaring var at amerikansk ungdom fram til kanskje 30-årene er langt mer veltrente enn europeiske eller norske. De er langt mer aktive innen sport f.eks. Derimot blir mange utrolig fete etterhvert når de blir eldre. Dette er også støttet av statistikk. F.eks. er franskmen gjennomsnittelig langt slankere enn Amerikanere. Men blant franskmenn trener kun 3% av befolkningen aktivt hver uke mot 11% i USA. Snittet i USA blir dratt opp fordi det er utrolig store forskjeller. Det er langt flere veldig sunne i USA enn i Norge. Det er en stor andel helsefrekere som trener mye og spiser sunt. Men så er det også flere som lever ekstremt usunt.

Myte 2: Amerikanere spiser bare junk-food
Selv om Amerikanere spiser mer junk-food enn hjemme i Norge så er det også større utbredelse av sunne alternativer. Det er mange salatbarer og det selges mye av økologisk produkter (selv om det egentlig ikke er sunnere), det er større tilgjenglighet på vegitar mat osv. Igjen dette med ekstremismen. Flere spiser veldig sunt samtidig som flere spiser veldig usunt på bekostning av den gyllene middelvei 😉

Myte 3: Amerikanere er dumme
Vi leser stadig i avisen om dumme ting Amerikanere sier i avisen. Og jeg har en del å øse av der selv, men det forteller ikke hele san
nheten. Da jeg studerte i USA så studerte jeg sammen med indere, kinesere og amerikanere og hadde både amerikanske og asiatiske professorer. Alle de klart smarteste studentene og lærerne var amerikanere. Og dette var ikke noen prestisje universitet. Men de klart smarteste folkene jeg har møtt har vært amerikanere. Samtidig er kanskje noen av de største idiotene jeg har møtt vært amerikanere. Igjen denne enorme kontrasten som altid finnes i USA. Dette er faktisk støttet av vitenskapelig forskning. IQ snittet i Norge (101.8) og USA (100) er omtrent det samme. Derimot er spredningen i IQ scoren blant befolkninen i USA (24) dobbelt så høy som i Norge (11.6). Dette innebærer at det er flere Amerikanere enn nordmenn som scorer veldig høyt på IQ og flere som scorer veldig lavt. Det samme gjelder utdannelse og skolesystem. Noen av de værste skolene i den vestelige verden er i USA samtidig som de har verdens beste. Studien er fra en sammenligning av forskjellige europeiske nasjoners IQ fra 1981.

Myte 4: Har du ikke penger så får du ikke behandling på sykehuset
Dette er en fryktelig utbredt myte om USA, som folk på venstre siden elsker å gjenta. Men det gjør den ikke noe mer sann. Ingen nektes akkutthjelp i USA hvis de ikke har penger. Fattige får dessuten ofte dekket helseforsikring av staten. Mange sykehus driver dessuten av frivillige og ikke-profitt organisasjoner som tar seg av dem som ikke kan betale for behandling. Problemet er for mange i middeklassen som ikke kan betale forsikring, når det gjelder ikke-akutt hjelp. Eldre har også helseforsikring dekket av staten.

Myte 5: USA har ingen velferdstat
Selv om det ikke er noen velferdstat i den Norske betydningen av ordet så er det likevel mange velferdsgoder. Man kan få sosialhjelp, arbeidsledighetstrygd osv som i Norge, men det er mer behovs prøvet. I staten jeg bodde i så kunne man søke om å få dekket det meste av husleien av staten. Hadde jeg vært amerikaner så kunne jeg som student fått dekket det meste av husleien, og betalt kun 20 dollar i månden. Jeg kunne også fått finansiell støtte til å betale skolepenger. De er mange velferdsgoder i USA men de skiller seg fra Norge ved å ikke være landsdekkende og man har mange små spesielle ordninger i stede for store heltdekkende programmer som Norge.

Myte 6: Bare rike får god skole og utdannelse i USA
De fleste skoler og universitet i USA er faktisk offentlig. Og det er her de fleste går. Helt opp til videregående er gratis. Universitet må man  betale for men disse er likevel stort sett offentlige og får mye støtte av staten. Et godt universitet i hjemstaten trenger ikke koste mer enn rundt 12 000 kr i året (for folk som er bosatt i staten, mer for alle andre). Og disse pengene kan man ofte søke om støtte til å få dekket. Har man gode nok karakterer kan skolen eller andre gi det et scholarship som dekker alt eller nesten alt. Tar man jobb som student assistent ved universitetet så slipper man å betale skole penger og får i tillegg lønn. Velger man derimot å gå på noe mindre prestisjefylt som et Community College så er det mye billigere. Det er også mange jobbmuligheter på universitet innenfor matlaging for kantinen, student velferd osv. Fattige studenter fra Kina og India klarer således å komme seg gjennom studier ved amerikanske universiteter selv om de ikke får dekket noen skolepenger av staten. Universitetet har også sterkt subsidierte bomuligheter på campus. Man kan bo i en leilighet på ca 80 kvadrat for rundt 1200 kr i månden.

Grensekontroll p

Vi var midt i ingentingland. Ikke et hus så langt øye kunne se. Bare flat mark, en vei gjennom landskapet og en grå firkantet bygning som representerte den Amerikansk/Kanadiske grensekontrollen i Minesota, på vei til Winnipeg i Kanada. Bilen ble stoppet og vi måtte alle ut når de oppdaget at jeg var utlending. Dvs fra den kjente terrorist staten Norge. Bilen ble kjørt inn i en garasje. Inne på grensestasjonen var det minst 10-15 digre karer. Sikkert dobbelt så breie som meg. De var kledd helt i svart med digre skuddsikre vester. Så nesten ut som splintvester. I hendene holdt de helautomatiske militære våpen. Vi snakker ikke om små fislete MP5’er her men M16, pumpe hagler og lignende. På hodet hadde de svarte hjelmer som lignet litt for mye på hjelmene til Tyske soldater under andre verdenskrig.

De hadde en hel smørbrødliste av spørsmål de skulle stille meg (og de andre).  Hvorfor var jeg i USA? Hva skulle jeg i Kanada? Hvor lenge hadde jeg vært der? Hadde jeg vært i Kanada tidligere osv osv. Det føltes nesten som et politiavhør. Fyren var ikke akkurat den du tullet med 2 meter bred over skuldrene og lesset ned med militær utstyr.

Bare så det er sagt. Jeg husker ikke helt om dette var i Kanada eller USA. Grensekontrollen og stilen var så lik begge steder. USA og Kanada er så like at jeg ofte bare sier Nord-Amerika i stede for Kanada eller USA fordi alt er så likt både i oppførsel og hvordan ting ser ut osv. Det tok 30-40 minutter før vi fikk pasere. Fyren ringte til og med universitetet for å sjekke om jeg var student der og snakket sant. Mao dette var akkura som en typisk passasje fra Norge til Sverige 😉 Akkurat slik en grei og snill grensekontroll som gode naboer bør ha 😛

Dette var ikke noe sterkt untak. Grensekontrollen var rimelig strikt hver gang og med usedvanelig mange grensevakter med usedvanlig mye våpen uansett hvor ubetydelig stedet var. Selv når jeg tok tog gjennom USA og kom ganske nærme den Kanadiske grense så kom grensevakter ombord på toget armert med helautomatiske våpen og sjekket passasjerene.

Amerikansk alkoholpolitikk

USA omtales som frihetens land, men det var ikke det jeg opplevde når jeg bodde der. Tvert i mot var fikk jeg stadig vekk følelsen av at alt var forbudt og at jeg levde i en slags politistat.

På hele universitets området så var det forbudt å drikke alkohol. Og området var livet mitt, det var ikke noe annet sted å dra i nærheten. Man måtte ha bil for å komme til noen utesteder og vennene mine var tilfeldigvis ikke gamle nok til å komme inn på noen utsted. De var under 21 mens jeg var 25. I den alderen så liker man jo å feste. Og Amerikanere er ikke noe anderledes der enn Nordmenn. I Norge er lovelig alder for å drikke i praksis en lov som hindrer deg å kjøpe alkohol om du er under 18 år. Den hindrer deg egentlig ikke i å drikke.

Null toleranse mot drikking
Ikke i USA. Der skjønte jeg fort hva null-toleranse betyr. Er man under 21 så får man ikke en gang sette foten sin innenfor en butikk som selger alkohol. Man blir stoppet ved døren. Ved utesteder blir all legimitasjon sjekket og scannet enten man er 21 eller 51. På universitetet går såkalte RA’s rundt om kveldene på jakt etter folk som drikker eller har alkohol på rommene sine. I nabolagene kjører politiet rundt på jakt etter ungdom som drikker. Hver gang det var en stor fest i et hus så var det den samme gamle historien: "Hvordan var festen?", spør jeg. "Åh politiet kom rundt 1 tiden. Alle rømte. Hoppet ut vinduet osv." Dette er ikke bare fra Amerikanske filmer. Folk hopper faktisk ut av vinduene mens poltiet stormer inn. Selv på småsteder midt ute i skogen på avsides liggende hytter kommer politiet. En venn av meg viser meg ett arr på leggen. Det var vist fra den gangen han hoppet ut av vinduet på hytta. Politiet hadde fått snus i festen og kommet. Dette var et sted med 3000 inbyggere og ingen større by flere timer unna. Faktisk kom de ved hver eneste hyttefest. De fikk altid snusen i hva som foregikk.

Alcoholics Anonymous
På den tiden jeg hadde flyttet til min egen leilighet utenfor campus så kom jeg på besøk hos venner på campus. De hadde kjøpt noe nytt øl. De spurte om jeg ville smake. Jeg tok en slurk for å smake. Jeg var egentlig på vei videre til andre bekjente. Akkurat da dukket en RA opp. Som mange av dem synes han å mene han hadde en slags hellig oppgave. Jeg ble skrevet opp for å drikke alkohol på campus. Det bar rett til et slags Alcoholics Anonymous på campus. Tidligere hadde jeg blitt skrevet opp fordi det var øl på rommet mitt. Jeg delte rom med en annen Amerikaner. Det var ikke mitt øl, men han hadde bønnfalt meg om å si at det var mitt slik at han skulle slippe å havne i masse trøbbel. Han var jo under 21, så det var verre for ham. Så jeg sa ja. Var jo litt min skyld. Viste ikke det var noe øl på rommet så jeg hadde latt RA komme inn og se.

Etter det tilbringte jeg flere uker hos "Alcoholics Anonymous". Vi satt alle i ring og snakket om problemene med alkohol. Hver og en tok tur med å si navnet sitt og fortelle hvorfor de var der. Den ene hadde mer laterlig grunn enn den andre. En jente hadde sett venninen sin slite med å få en pakke øl opp i bilen på parkeringsplassen. Hun hadde nettopp brukket beinet og brukte krykker så hun slet med å løfte opp pakken. Jenta hadde da kommet bort og hjulpet henne. Og vips så var RA der og skrev henne opp.

En annen hadde blitt tatt av politiet for Jay-Walking. Dette er en lovovertredelse jeg tror det færreste i Norge vet om. Kort og godt går det ut på å krysse veien til fots der det ikke er fotgjengerovergang. I USA er dette en alvorlig overtredelse. Det hjelper ikke om det er midt på natten på et universitetsområdet uten noen biler på mils omkrets når du gjør det.  Min "Alcoholics anonymous" kompis ble beordret ned på bakken av overivrig Amerikansk politi. Mens han lå på bakken ble han ransaket av politiet som en annen kriminell. De skrek først om han hadde sprøyter på seg før de undersøkte ham. Når de fant ut at han hadde drukket øl og var under 21 så ble han straks rapportert til universitetet.

Slik var den ene historien etter den andre. Som Nordmann så synes jeg alt hørtes så vanvittig ut at jeg hadde vanskelig for å tro hva folk sa. Her satt helt vanlig ungdom for små tulle ting. Ingen av dem var alkoholikere. Det så helt normale ut. Ikke noe langt hår og svarte klær eller den slags. Hele opplegget var et lite nazi regime. Kom man 1 minutt for sent så måtte man ta alt om igjen.

Fyren som holdt "kurset" var faktisk en veldig hyggelig fyr. Jeg likte ham godt og han var flink men jeg kunne ikke ungå å tenke at en slik ressurs person total kastet bort evnene sine på å snakke til folk som oss som egentlig ikke hadde noe som helst problem. På slutten av "kurset" skulle vi si hva vi syntes om kurset i tur og orden. Alle ga veldig "korrekte" svar. De hadde lært mye og de kom til å være forsiktig med å drikke for mye i framtiden osv osv. Jeg er en forholdvis beskjeden fyr som altid satt først i klasserommet, var flink på skolen og aldri stelte i stand bråk, men dette ble for mye. Jeg fikset ikke å høre slik spyttesleikeri om et slikt idiot system.

Så når det kom til meg så dømt jeg hele greia nord og ned. Jeg sa det var helt idiotisk å kaste bort så mye ressurser på folk som oss. Ingen av oss hadde et alkohol problem. Hvorfor brukte de ikke ressursene i stede på folk som faktisk hadde et problem? Og universitetes null-toleranse mot alkohol var helt latterlig. Folk var jo her for de mest idiotiske grunner. Også toppet jeg det av med å si at dette var den mest mislykkede alkohol politikken jeg har sett.

Det var ikke en overdrivelse fra min side. Jeg hadde sett lite til narkotika før i Norge. Men i USA på campus der jeg bodde virket det som annenhver en røyket cannabis. Grunnen var at dette var mye lettere å smugle inn og gjemme enn alkohol. Alkohol tok for mye plass og kunne fort oppdages av RAs og politi. Dessuten var det vanskelig å få tak i. Man måtte få noen som var gammel nok til å kjøpe for seg. Cannabis derimot var lett tilgjengelig gjennom diverse dealers. Med det merkelige resultatet at mange Amerikanske ungdom hadde aldri drukket alkohol før men de hadde røyket cannabis.

Denne observasjonen videreformidlet jeg på "avvennings kurset" mitt. Jeg sa at etter mitt syn så hadde alkohol politikken ført til at en vanvittig oppblomstring av narkotika bruk. Det traff vist de andre, som ble oppildnet og sa seg høylytt enig. Det var nærmest et lite opprør i emning.

Kurs lederen mistet litt momentum og sa at det var mulig loven ikke var bra, men det var loven de hadde og den måtte man forholde seg til.

Når jeg forlot kurset fikk jeg vite at om jeg ble tatt en gang til så kunne jeg bli utvist. Å bli tatt kunne innebære alt fra å ha en tom boks øl stående på rommet, ta en slurk øl eller ved å ha en fest utenfor universitetsområdet med alkohol hvor folk under 21 år var til stede. Hvis politiet kom til festen og oppdaget folk under 21 så ville de raportere til universitetet. Universitetet ville da vurdere om jeg var en skadelig og umoralsk påvirkning på mine elever og om jeg burde bli utvist fra universitetet. Ja, det var faktisk de ordene de brukte. Egentlig ganske komisk. Er det noe jeg i alle fall ikke er kjent for så er det å drikke.

Fengsel
Hadde dette vært det eneste med Amerikansk alkohol politikk så hadde den kanskje godt an å svelge. Men listen over vanvittigheter med Amerikansk alkohol politikk er ganske lang.

På min dormen jeg bodde første halvår så hadde vi en "morroklump". Han like å tulle og tøyse og fly rundt og leke en Raptor dinosaur 😉 Bortsett fra det var han helt normal. En dag hadde han drukket ganske mye og løp rundt og var mer fjollete enn vanlig. En RA oppdaget ham fly rundt drita full og ringte politiet straks. Innen kort tid var politiet på plass og løp etter ham. Han ble lagt i jern og tatt med til politiet. Senere måtte kompisene ta med XBOX’en hans til en av de mange "Bailbondsman", så man fikk pant til å betale "bail" slik at han kunne komme ut av fengsel. Jeg vet ikke helt hvordan det gikk videre.

Men senere måtte en naboen min på dormen 4 dager i fengsel for drikking. Politiet hadde tatt ham 3 ganger tidligere for å drikke. Hver gang man blir tatt så må man for retten og må betale en bot. Fjerde gangen så blir det fengsel. Vi snakker her om drikking under 21 år. Ikke om drikking og kjøring. Man kan godt sitte i sin egen sofa og drikke og likevel havne i fengsel. En trenger ikke en gang å være full.

På sommeren er det ofte store hage fester. Politiet kommer da og går rundt og sjekker legimitasjon. Hvis de lukter alkohol fra munnen din og legimitasjonen viser du er under 21 år så er det straks oppmøte for retten. Dette skjedde men en venn en gang. Hadde trodde han var lur og sa han ikke hadde legimitasjon på seg og fant opp en navn og addresse som han sa til politiet. Ikke lurt. Amerikansk politi lar ikke en som er under 21 år nyte en dråpe alkohol og slippe unna med det. Når de senere fant ut at informasjonen ikke stemte så ble andre på festen besøkt og avhørt av politiet. Noen sladret og min venn ble hektet av politiet. Han ble dømt for indentitets forfalskning og det ble satt på rullebladet hans. Etter det kunne han ikke forlate USA. Canada slipper ikke inn folk med rulleblad.

Det er sikkert mange som rister på hodet og synes dette er vanskelig å tro på alt dette. Og jeg må inrømme at jeg synes det hele var ganske uvirkelig. Alkohol politikken er så vanvittig og skadeskutt at jeg hadde vel hat vanskelig for å tro at et vestelig demokrati praktiserer en slik politikk. Desverre er ikke min eneste erfaring med ekstrem amerikansk politikk, som bidro sterkt til at jeg etterhvert fikk landet langt opp i halsen.

Derfor forlot jeg USA

I slutten av tenårene tok moren min med seg meg og broren min til New York. Det var en av mine største opplevelser til da, og mitt første møte med Amerika. Bildet av møtet med New York brente seg inn på netthinnen. Vi kom kjørende med taxi sent på kvelden in mot Manhattan. De digre skyskraperne tårnet seg opp i horisonten med utallige vinduer som lyste i mørket og foran oss var det et mylder av brede røde lys fra baksiden av de brede amerikanske bilene på den største motorveien jeg hadde vært på til da.

Jeg gikk rundt og tittet oppover veggene til skyskraperne neste dag, de var så høye. Vi var i Greenwich village, Rockefeller Center, World Trade Center, Empire State building, Time Square og vi så musicalen "Sunset Boulevard", we gikk på museum og så ustillinger av mumier, spiste på en typisk amerikansk diner med boots i rødt skinn og blankt krom.

Det hadde begynte tidligere men fra den turen utviklet jeg en enorm fascinasjon for Amerika. Jeg elsket alt ved USA, de klassiske amerikanske bilene, maten, de moderne byene i glass og betong, filmene og alle mulighetene. Flere år senere fikk jeg kontakt med fjerne slektninger i USA som jeg og broren min etterhvert besøkte. Denne gangen bar det til midtvesten som som også var en av mine beste opplevelser til da. Etterhvert tenkte jeg at Amerika var framtiden min. Norge var for lite. Det var ingen digre kule byer i Norge som i USA. Det var altid dårlig klima. I USA hadde man alle klimasoner. Det var alle mulig slags jobb muligheter og jeg så tidlig hvilken enorm veldstand den jevne Amerikaner hadde. Vi liker å kalle Norge et av verdens rikeste land, men det var fort tydlig at rikdom i Amerika langt overgikk den vi hadde i Norge.

I USA kunne jeg få en diger enebolig og bil innen få år med jobbing, noe en må regne med å vente lenge på i Norge. For 4 år siden begynte jeg å studere i USA, med tanke på å begynne å jobbe og bo der etter studiene.

Nå er jeg altså på vei hjem til Norge. Drømmen om Amerika tok slutt. Hva skjedde?

Jeg glemte at et land er mer enn det materielle: mer enn husene, butikkene, bilene, jobbene, maten, klærne, filmene og klimaet. Et land er først og fremst menneskene som bor der og deres kultur. Som turist ser man ikke dette. Man ser bare overflaten. Etter litt over et halvt år i USA begynte det sakte men sikker å gå opp for meg at jeg bodde i en kultur og var omgitt av mennesker som altid ville være fremmede for meg. Jeg hadde bodd tett innpå Amerikanere. Bodd hos en Amerikansk familie i lang tid. Delt rom med Amerikanere blitt bedt med hjem til dem osv. Men de forble mysterier for meg. Jeg ble venner med Amerikanere fort men det nådde til et vist punkt også gikk det ikke videre. Jeg fikk aldri noen dype vennskap. Jeg skjønte liksom aldri hva som foregikk inni hodene deres, hvordan de tenkte.

Jeg innså da at all verdens materiell rikdom, og deilig varmt klima aldri kunne kompensere for et helt liv uten virkelige venner. Hva var så problemet med Amerikanere? På den positive siden så er de mer positivt instilit til livet enn Nordmenn, det er kjappe å komme i kontakt med og bli venner med. Det kreves ikke så mye kjennskap til en annen før han/hun omtaler deg som venn, og man blir bedt med hjem eller lignende. De liker å tulle og tøyse. Det er ofte en røff tone mellom venner. Man liker å mobbe og erte hverandre. Jeg hadde ikke noe mot dette i utganspunktet. Jeg kunne ha det mye gøy sammen med Amerikanere med å tulle og tøyse og mobbe hverandre (venskapelig mobbing). Jeg vet f.eks. mine indiske venner i USA (hadde mange klassekamerater fra India) ikke skjønte den røffe Amerikanske omgangformen. De trodde det ble gjort narr av når Amerikanerne vennskapelig ertet eller mobbet. Så dette var ikke noe problem for meg.

Problemet var at det var ikke noe mer enn denne stilen. De vekslet liksom aldri mellom å være seriøse og tulle. Alt føltes som en fasade. Det virket ikke som de hadde evne til å snakke om veldig personlige ting på en seriøs måte. Denne oppfattelsen har bare blitt forsterket gjennom mine 4 år i Nederland der jeg har kjent mennesker fra hele Europa og fra Nord Amerika. Selv folk fra midtøsten og Japan kunne være lettere å skjønne. Amerikanere derimot er anderledes enn alle andre mennesker på denne jord.

Også var det visse trekk ved Amerikanere som jeg aldri klarte å venne meg til: Selvskrytet og patriotismen f.eks. Jeg prøvde å overbevise meg selv gang på gang at her er det normalt å skryte av seg selv. Det er vanlig og akseptert i kulturen. Men norsk nøkternhet og beskjedenhet stikker dypt. Det var vanskelig å ikke la seg irritere av det evinnelige selvskrytet. Også patriotismen da. Gang på gang bli fortalt hvilket fantastisk land USA er og nedlatenheten. Jeg måtte jo være lykkelig nå som jeg hadde kommet til verdens beste land? Når jeg svarte at jeg ikke var sikker på om jeg ble igjen så skjønte de ingen ting. Jeg måtte da vite at USA var bedre enn Norge? Til tross for at de knapt viste hvor Norge lå på kartet eller viste noe som helst annet om Norge så måtte det bare være et dårligere sted å bo enn i USA. Jeg trengte bare å være litt lenger mente de så ville jeg oppdage hvor fantastisk USA var og jeg ville aldri tenkt på å forlate landet.

Også var det materialismen. Jeg har aldri ansett meg selv som noe slags hippie. Tvert om har jeg ansett meg selv som en materialist. Jeg liker ting og er ikke flau over å si det. Men i USA med sin vanvittige konsum kultur innså jeg at jeg kanskje ikke var så materialistisk likevel. Mine venner snakket hele tiden om penger. Hvordan de skulle tjene mer og kjøpe seg nye ting. Hadde de en eneste dag fri så var det altid en mulighet til å jobbe mer og tjene mer penger. Studiene brydde de seg ikke så fryktelig mye om. Muligens fordi de ikke tjente penger på å gjøre lekser eller møte opp i timen.

Det er så klart mye annet ved det Amerikanske samfunnet jeg ikke likte: kriminaliteten, alle forbudene, dårlig kollektiv transport, byer som ettervhert ser helt like ut osv. Men personligheten til Amerikanere var det avgjørende som fikk meg til å dra derfra. Jeg er villig til å offre bedre vær, større hus og bil for det norske sosial demokratiet hvor likhet, ærlighet og beskjedenhet fortsatt er kjerneverdier. Muligens noe ironisk da jeg er såpass liberalistisk at mange nok vil hevde at USA er nettopp produktet av den type politikk jeg er så varm tilhenger av.